Bokanmeldelse:
Kjøkken – 500 sider fylt av skam
Lars Saabye Christensen har gitt liv til en karakter som føles like ekte som blekket på papiret.
Året er 1972. Gerd Minde er husmor på heltid. Hun er gift med Gerhard og mor til Kai. Gravstøtten vil ikke bære hennes yrke, og navneskiltet på døra bærer ikke hennes navn. På mange måter er hun usynlig for omverdenen; på mange måter er hun usynlig for seg selv. Som Saabye Christensen selv skildrer: «Plikten gjør henne usynlig.»
Som husmor er det hennes ansvar å holde orden i hjemmet. Dagene har lenge bestått av det samme; det er almanakken et levende bevis på: «Sov urolig. Hadde hodepine. Overskyet. Ryddet i huset. Gerhard kom hjem klokka 16.40. La meg tidlig.»
Almanakken sier dog kun noe om det hun gjør. Hennes innerste tanker og følelser blir aldri skrevet ned. Når hun skriver føler hun likevel at hun kommer til syne for verden og seg selv, og et dirrende spørsmål blir videre: Hvor synlig ønsker hun egentlig å være med dette livet?
Når Kai flytter hjemmefra, blir Gerd møtt med en ny hverdag. Hun blir gående rundt seg selv. Det blir stille og hun får tid til å forstå sitt indre jeg. Stillheten blir likevel lammende og uroen bygger seg opp, både hos Gerd og hos leseren. Hun utvikler en skam over livet og angst over at det alltid vil forbli sånn. Det styrer både hennes indre liv og romanens handling. Å rive av en dato på kalenderen på veggen betyr ikke annet enn at enda en dag har forsvunnet fra livet.
Kjøkken gjør en glimrende jobb med å gjøre Gerd Minde levende. Gjennom boka er det som å få en ny venn, et nytt bekjentskap. Man blir kjent med en person, hennes tanker, og hennes måte å reagere og handle. Vi blir kjent med den ekte Gerd Minde.
Det skjer opptil flere ting i romanen som setter livet til Gerd på hodet. Likevel er det hun som menneske som står igjen sterkest. Mannens ord og sønnens påfunn blir uviktig i forhold til Gerd sin indre historie, og blir sekundært ved siden av henne. Det er Gerd Minde sitt portrett som skinner gjennom som det sterkeste og viktigste i denne utgivelsen.
Tross min entusiasme for romanen, kan det ikke legges skjul på at det ikke er en bok som innebærer særlig form for spenning. Er du derfor en leser som trenger handling som fenger, så er nok ikke dette boken for deg. Til tider går det tregt, og når fru Mindre atter en gang steker fiskekaker etter den vante turen til butikken, kan man kanskje ønske at noe mer skulle skjedd.
Det er likevel i disse øyeblikkene at tankene svirrer som mest hos Gerd Minde. Det er i disse eksakte øyeblikkene at individet Gerd Minde kommer mest til syne. Fokuset ligger på henne, og som leser får du en mulighet til å forstå henne på et svært intimt nivå.
500 sider stappet full av skam, redsel og glede. 500 sider stappet full av Gerd Minde. Til tross for dette er det vanskelig å beskrive nøyaktig hvem hun er. Mitt inntrykk er likevel følgende: Hun kommer til syne på ulike måter ut fra hvem som blir kjent med henne. For meg ble hun en påminnelse om at egne ønsker sjeldent bør settes til side, og at frihet ikke bare har én betydning.
