Dette er studentfrivilligheten i Trondheim

Norges største idrettslag

NTNUI er NTNUs idrettsforening og ble stiftet i 1910. I 2025 hadde idrettslaget et aktivitetstall på over 20 000 studenter på tvers av 63 ulike grupper. Det gjør foreningen til Norges største idrettslag.

Leder av NTNUI, Maren Nisja Aune, er 25 år og studerer global produksjonsledelse ved NTNU.

Hun har bakgrunn fra fotball og håndball, men det var det administrative ved NTNUI som var hennes første fot inn i foreningen.

– Jeg startet i arrangementutvalget, og etter det har det bare ballet på seg.

Etter noen år i det administrative bestemte hun seg for å prøve en av idrettene NTNUI tilbyr. Valget landet på cheerleading, noe hun aldri hadde prøvd før.

– Det er noe av det jeg synes er kulest med NTNUI, at det er så mange forskjellige idretter og at man ikke behøver noen forkunnskaper for å kunne bli med på de aller fleste av tilbudene.

Opptakstiden i NTNUI er samtidig som studiestart og varer i tre til fire uker. Som førsteårsstudent kan opptakene komme brått på, og da gjelder det å være litt på, forteller Aune.

Opptakene til de forskjellige gruppene varierer ut fra etterspørsel og hvilke ressurser de forskjellige gruppene har tilgjengelig.

– Det er her min jobb kommer inn. Jeg jobber administrativt for å skaffe tilgang på flere anlegg og de ressursene som behøves for at flest mulig studenter skal få drive med den idretten de ønsker.

Videre forteller lederen at det er flere grupper som ikke har opptak i det hele tatt, hvor den som vil kan være med.

50 kroner for medlemskap

– Per dags dato, så koster det bare 50 kroner å bli medlem av NTNUI, sier Aune.

Likevel påpeker hun at tilleggskostnader kan variere fra gruppe til gruppe.

– Driver du for eksempel med en idrett som benytter seg av Sit sine lokaler, må man også ha trenings-abonnement hos dem. De forskjellige gruppene kan også ha en egen aktivitetsavgift som man må betale i tillegg.

Disse var på gårsdagens fadderuke-kickoff

En annen type vennekrets

Aune mener at det som skiller NTNUI fra andre idrettslag er at man møter folk på tvers av studier.

– Man får en helt annen type vennekrets, hvor man møter flere enn dem man studerer med.

Hun vil til slutt oppfordre studenter til å tørre å by seg ut i ting som man ikke har prøvd før.

– Man møter så mange hyggelige folk og lærer så mye man kan ta med videre inn i studietiden men også ut i arbeidslivet.

Norges største linjeforening

En linjeforening er en studentorganisasjon som er bundet til et bestemt studieprogram eller studieretning. I Trondheim finnes det over 100 forskjellige linjeforeninger.

Salt står for Studentforeningen av lærerstudenter i Trondheim og er Norges største linjeforening.

– Jeg så de som hadde verv og hvor engasjerte de var. Det inspirerte meg til å søke verv i linjeforeningen på førsteåret, forteller linjeforeningsleder Maja Sofie Vian.

Hun er 24 år og starter på sitt fjerde år på grunnskolelærerutdanningen til høsten.

– Min vei inn i linjeforeningens verv var gjennom Salts egne idrettslag, hvor jeg spilte volleyball.

I de siste årene har hun sittet i Salts idrettsforening og fadderkomité. I november i fjor ble hun valgt som leder.

– Det beste med Salt må være engasjementet vi har for samhold.

Oppforder alle til å kjøpe medlemskap

Vian forteller at alle som har søkt om studieplass på grunnskolelærerutdanningen ved NTNU automatisk blir meldt på til fadderuken og blir plassert i en faddergruppe allerede før studiestart.

– Det har vi gjort i mange år både for å inkludere alle, men også for gjøre studiestarten mindre skummel.

«Salt er Norges største linjeforening, og har i underkant av 1800 aktive medlemmer.»

– Vi oppfordrer alle førsteårsstudentene til å kjøpe medlemskap for alle fem årene. I tillegg har vi 230 aktive verv, så det er mange muligheter å velge mellom om man er interessert."

Lærer mye om seg selv

Vian forteller at gjennom verv i linjeforeningen vil man møte mange ulike mennesker som man må forholde seg til på forskjellige måter.

– Jeg tror at man lærer veldig mye om seg selv og om andre av å ha verv.

Videre forteller hun at det kan være skummelt å gå inn i noe nytt, men at fortjenesten man får av det skumle øyeblikket er enormt stor.

– Vennskapene jeg har fått gjennom verv har blitt til noen av de fineste relasjonene jeg har.

– Studentane trengs for å utvikla KI

Studentdemokratiet

Amund Aaseng Stubbrud er 22 år og er leder for Studenttinget ved NTNU, universitetets øverste studentorgan. Han beskriver sitt første møte med studentdemokratiet som «typisk».

– Jeg fikk en melding på Messenger av en jeg kjente som mente jeg hadde passet til et verv som instituttillitsvalgt.

Etter litt vurdering takket han ja, og syntes at vervet var engasjerende og sosialt.

– Jeg er egentlig lektorstudent i språkfag, men siden jeg ble instituttillitsvalgt har det bare gått oppover i rangen.

I november i fjor ble han valgt inn som leder, noe som i praksis er en fulltidsjobb.

– Som leder så har jeg det organisatoriske ansvaret for at Studenttingets ledergruppe gjør det de skal. Samtidig er jeg den som henvender meg utad i eksterne relasjoner.

Studentene har mye å si

Stubbrud forteller at studentdemokratiet er stort og omfattende.

– Alle program, institutt og fakultet ved NTNU har sine studenttillitsvalgte som sammen utgjør studentdemokratiet.

Studenttinget fungerer da som studentenes samlede stemme og består av 25 representanter som bestemmer hva arbeidsutvalget i Studenttinget skal gjøre."

– Det er studentdemokratiet som er studentenes stemme ut mot for eksempel instituttene. Her kan den jevne studenten stille og være med på å bestemme.

– Det eneste som kreves er at du er student når du stiller.

Stubbrud forteller at i Studenttinget er det 21 representanter fra Trondheim, to fra Gjøvik og to fra Ålesund. De blir valgt inn i perioder på høsten og våren.

– Det eneste som kreves er at du er student når du stiller og du stiller på vegne av den studiebyen du tilhører.

Videre forteller han at å stille til valg er en enkel prosess.

– Stiller du til Studenttinget, vil hele studentmassen i din studieby kunne være med å stemme på deg.

Studentperspektivet kan bli glemt

Stubbrud forteller at studentdemokratiet har en enorm påvirkningskraft.

– Gratis sanitetsprodukter på alle NTNU sine campuser og etablering av nye emner på instituttnivå er kun noen av gjennomslagene til Studenttinget.

Stubbrud forteller videre om viktigheten av å engasjere seg i studentdemokratiet og hvilken effekt det har på studentenes hverdag.

– Om ingen engasjerer seg, så blir studentperspektivet glemt og det vil man virkelig merke det på campus, på utdanningen og på alt som har med studieliv å gjøre.

Stubbrud oppfordrer studenter til å prøve seg i studentpolitikken.

– Ikke tenk så mye på det, bare kast deg rundt og hiv deg inn det. En kort melding på Messenger er nok til at du får en kompetanse som varer resten av livet.

Det runde røde huset

Studentersamfundet er en helt spesiell organisasjon der medlemmene eier og driver huset selv. Leder av Studentersamfundet, Ulrik Dager Sneve, tar oss med.

– Vi ønsker at Studentersamfundet skal være studentenes naturlige samlepunkt uavhengig av

studieretning og studiested.

Studentersamfundet har en rekke tilbud for medlemmer og andre. Det er et åpent utested hvor det også arrangeres debatter, konserter, bokbad, samfundsmøter og mye annet.

– På samfundsmøtene kan man som medlem komme å vedta ting Samfundet skal mene og gjøre. Alle medlemmer har tale og forslagsrett.

Samfundet pryder seg med tittelen Norges frieste talerstol. Her kan man snakke om alt fra Palestina til sitt brennende engasjement for rosiner i havregrøt.

– Her har man muligheten til å være en pågående student som ikke gir seg når makten er på besøk.

Frivillighet holder Samfundet i gang

De frivillige som driver Samfundet er delt inn i gjenger. Gjengene har ulike funksjoner og ulik størrelse.

– Ingen forkunnskaper trengs for å bli del av en av gjengene. Man kan bli bartender uten å ha mikset en drink, fotograf med kun mobilkamera, eller journalist i Under Dusken uten forskunnskaper.

Ulrik snakker videre om at Samfundet er et hus av studenter for studenter. Det er alltid plass til et nytt prosjekt, eller nye tanker og idéer.

– Man kan få til mye stort. Samfundet er frivillig drevet, så det er ikke krav til at møter og prosjekter skal være så effektive som mulig. Man kan for eksempel ha en debatt med viktige politikere uten at det trenger å være så proft.

Vervene varierer i omfang og bindingstid. Noen gjenger er man med i tre år, og andre ett. Tidsbruken varierer også.

– Mange bruker omtrent ti timer i uken på verv. Det høres kanskje ut som mye, men man blir fort dratt med og ønsker å bruke mer tid.

Det sosiale er heller ikke glemt. Ulrik mimrer tilbake til sin tid i Lørdagskomiteen og forteller at de kunne møtes fem ganger i uken uten å gå lei av hverandre.

– Det er noe helt unikt jeg aldri har opplevd noe annet sted.

Til slutt kommer han med en oppfordring til alle nye studenter.

– Du må ha litt dårlig tid som student. Fyll dagene med masse hele tiden. Du har en helt unik tid foran deg med masse folk som er med på å gjøre kule ting på frivillig basis.

Yrende revymiljø

I Trondheim er det et stort revymiljø. Mange linje-foreninger setter opp en egen revy, men det finnes også revyer satt opp på tvers av studier. Embla Vegard Aurmo har vært med i Dragvollrevyen i to år og startet Erudiorevyen som hun har vært leder for i to år.

– I en revy prøver vi å lage mange små sketsjer som skal få folk til å le. Man kombinerer dans, skuespill, band og noen ganger er det rød tråd.

I en revy trenger mange ulike roller. Alt fra band, rekvistitter, skuespillere, dansere, markedsføring og teknikere må være med.

– Det viktigste når man blir med er at man er motivert. Det krever ingen forkunnskaper. Bortsett fra at det kanskje er lurt å kunne spille et instrument hvis man er med i bandet.

Selv om kravet om erfaring er lavt, må man forvente å kunne sette av litt tid til revyvervet, forteller Aurmo.

– Arbeidsmengden varier fra rolle til rolle. Hvis man er med i band eller skuespill har man kanskje ukentlige møter fra start, mens kostyme og rekvisitt starter ofte etter manuset er ferdig. Det kan også variere litt fra revy til revy, sier hun.

Fint å kombinere med studier

Aurmo vil likevel anbefale revyverv til de fleste. Hun synes selv det er et veldig fint verv å kombinere med studiene.

– Hvis man kjenner på at man trenger å ha noe sosialt på siden er revy et veldig fint verv. Man blir kjent med mange av dem i revyen, men også folk i andre revyer. De fleste revyer har en egen kosegruppe som har ansvar for å arrangere sosiale arrangementer som fester

og brettspillkvelder.

– Det viktigste tenker jeg er det å bli med på ting. Om manusgruppen har skrivekveld, eller kosegruppen arrangerer noe, blir man med.

Vi trenger flere festbremser

– Man har alltid tid til å studere

Mange revyer driver med opptak i løpet av høst-semesteret.

– Noen revyer er knyttet til campus eller linjeforening, men man kan ofte bli med selv om man ikke er tilknyttet der selv, sier Aurmo.

Etter man har søkt blir man ofte innkalt til intervju eller audition.

– Det høres kanskje skummelt ut, men det er som regel bare veldig hyggelig."

Til slutt kommer Aurmo med en oppfordring til nye studenter som kommer til «den gamle stad».

– Jeg håper du som ny student bare blir med på noe. Ikke vær redd for at du ikke har tid til å studere, fordi det har du.

Tekniske verv

Trondheim er kjent for å ha gode å ha gode tekniske organisasjoner. Helga Therese Tomaszewski Vrenne er leder i Orbit NTNU. De er Norges største studentdrevne tekniske organisasjon og jobber med å bygge og utvikle satellitter.

– Vi er en stor vennegjeng som har det gøy, bygger satellitter sammen og lærer masse nytt.

I en teknisk organisasjon har man muligheten til å bli med på prosjekter og i noen tilfeller også være med på å skape historie.

– Vi har utviklet en kubesatelitt som heter FramSat-1. Vi har fått den med på raketten til Isar Aerospace. Dersom det er vellykket, vil dette være den første norske satellitten i bane fra norsk jord.

En organisasjon med bredde

Orbit er en stor organisasjon med behov for mye forskjellig. De trenger naturligvis frivillige til å bygge satellitter og programvarer, men også markedsføring, HR og en økonomigruppe for å få organisasjonen til å gå rundt.

– Organisasjonen hadde ikke fungert uten alle dem fra Dragvoll og andre campuser. Vi ønsker alle studieretninger velkommen til å søke hos oss, sier Vrenne.

Hun forteller videre at selv om arbeidsmengden kan variere fra organisasjon til organisasjon, er en typisk arbeidsmengde for et teknisk verv omtrent 10 til 15 timer i uken.

– Det viktigste er ikke erfaring, men motivasjon til å gjøre en innsats.

God erfaring til senere

Vrenne påpeker at et teknisk verv kan også gi verdifull erfaring til senere. Flere som er med i Orbit har fått relevante sommerjobber eller jobb etter fullførte studier.

– Et teknisk verv er en inngang til arbeidsmarkedet. Her kan man vise at man er engasjert og er en person som ønsker å gi det lille ekstra.

I Orbit er det også gode muligheter for første-klassinger som kommer til byen med suborbital, et prosjekt kun drevet av førsteklassinger.

– Det er et opplæringsår der man lager en kubesatelitt og sender den opp med værballong til 25 000 meters høyde.

Tiden for å prøve noe nytt

Opptaket i de tekniske organisasjonene har frist til 24. august.

– Vi står på campus i fadderukene. Her er det mulig å stille spørsmål og få en brosjyre som tar deg rett til søknadsskjemaet.

Til slutt har Vrenne en oppfordring til nye studenter som kommer til byen.

– Bli med på masse nytt, dette er tiden for å prøve nye ting. Bli med i et verv. Det har endret studietiden helt for meg og er en av de beste avgjørelsene jeg har gjort i mitt liv.

Under Dusken er en del av Studentmediene som er en gjeng på Studentersamfundet.