Sex, skinke og angstanfall
Olivia Wilde byr på tapas fra helvete og en tragikomisk aften i The Invite.
Det er ikke bare den fantastiske regien til Olivia Wilde som gjør The Invite god. Hun er og en svært troverdig skuespiller.
Filmen drar deg inn i stua til Angela (Olivia Wilde) og Joe (Seth Rogen) og lar deg kjenne anspentheten på kroppen. Når Angela shotter tequila, blir du spyklein. Når Joe konfronterer naboparet med deres dyriske sexlyder, vil du slå ham med en sofapute. Og når det blir avslørt hvorfor Angela ikke har lyst til å kjøpe nye gardiner, vil du styrte mot ytterdøra.
Enda du sitter i en kinosal, så føles det ut som om du, som Piña (Penélope Cruz) og Hawk (Edward Norton), er en gjest i dette svette middagsselskapet. Den har en magisk måte å dra deg inn på. Undertegnede så ikke på klokken en eneste gang. Vi har aldri satt mer pris på å være det femte hjulet på vognen enn under denne filmen.
Angstfylte Angela gjør alt i sin makt for å stelle i stand til det perfekte middagsselskapet. Hun kjøper inn et nytt teppe, handler inn spansk tapas og uttaler skinke som ‘jámon’ for å imponere den spanske Piña. Hun lager til og med soufflé. Hun gjør alt, bortsett fra å fortelle mannen sin at de får besøk, på grunn av hans forakt for sine høylytte naboer.
For de av dere som så The Drama på kino i vår, så kan man si at The Invite er dens kleinere søsterfilm. Filmmusikken skaper spenning, og man sitter anspent og venter på det neste karakterene kommer til å si, hvilket man ikke kan gjette i sin villeste fantasi.
Det er spesielt to virkemidler i denne filmen som bidrar til de intense følelsene hos publikum: «blocking» og «timing».
Wilde beveger seg i landskapet, som om hun faktisk har brukt de siste månedene på å renovere leiligheten. Filmen sparker deg i magen, gang på gang, med både konflikter og komikk. Du vet aldri hvor en samtale ender opp.
Og vipps! Filmen er over og du har krampe i mellomgulvet.
Skuespillet til Penélope Cruz har aldri engasjert undertegnede. Ikke bare tåler vi det i The Invite, vi syns og hun var veldig godt castet. Rollefiguren hennes, Piña, er en selvsikker psykoterapeut som er kjapp i replikken. Mens hennes samboer, Hawk, blir en slags punching bag gjennom filmen. Han får virkelig gjennomgå, spesielt da fordi Joe har en vendetta mot ham.
Filmen minner mye om et titteskapsteater. Den er utrolig sømløs, det føles nesten ut som at den ble filmet i én tagning. Kanskje ikke så rart, siden den er spilt inn i kronologisk rekkefølge. Du legger ikke merke til kuttene, hvilket igjen gjør at du føler at du er med hele kvelden. Du er med på utfoldelsen av disse relasjonene mellom de to parene fra start til slutt.
Når Olivia Wilde inviterte oss på middagsbesøk, ville vi bare dra hjem. Det er derfor denne filmen er et fantastisk stykke arbeid.
Og dersom du ønsker å se Seth Rogen «twerke», så er dette definitivt filmen for deg.
