Hvis det ikke er loggført, har det ikke skjedd

Apper som Letterboxd, Strava og Goodreads har de siste årene blitt stadig mer populære. Dette er såkalte loggførende apper hvor brukeren registrerer ting de ser, gjør eller leser. 

Enten det er filmer, treningsøkter eller bøker, gir appene en oversikt over egne vaner, samtidig som de åpner for deling med andre. 

For mange er dette en måte å anskaffe inspirasjon og oversikt. For andre kan det bli en vane som man selv ikke kontrollerer lenger og man kan føle på press. 

Filmentusiast

Vebjørn Berg-Jørgensen studerer musikkteknologi ved NTNU, og er en ivrig bruker av Letterboxd. Berg-Jørgensen var tidlig ute i bruken av appen, og det var en spesiell kinoopplevelse som pirret filmentusiasmen hans for fullt. 

– Jeg tror Avengers var starten for mange. Jeg dro på kino med mange kompiser, og alle bare klikket fullstendig. Det var veldig spesielt, forteller Berg-Jørgensen. 

Etter denne opplevelsen har film blitt en viktig hobby for Berg-Jørgensen, og omtrent femten timer i uken går med til titting.

– Til sammen har jeg sett rundt tre tusen filmer, forteller Berg-Jørgensen. 

Filmentusiasten bruker appen mest til inspirasjon og for å finne nye filmer. Men at alle filmer er organisert på ett sted, gjør det ikke nødvendigvis lettere. 

– Det er alltid et forbannet styr å finne ut hvilken film du skal se, forteller Jørgensen.

Det må logges 

Berg-Jørgensen loggfører og anmelder alle filmer han ser, og forteller at han nesten måtte tvinge seg selv til å gjøre det i starten.

– Jeg syntes nesten det var litt kjedelig i starten, men nå er det en stor del av det jeg driver med, sier Berg-Jørgensen.

Det å skulle loggføre filmene har nå blitt en vanesak for ham, men noen ganger kan han finne på å glemme det. Han forteller om tankerekken når dette skjer. 

– Jeg har glemt å logge filmen. Jeg må logge filmen. Det er krise. 

Han forteller at det kan føles rart at en app skal gjøre deg avhengig av noe, men til syvende og sist synes han det er mest gøy. 

– Jeg føler kanskje det er verdt det. 

Performativ filmtitting

Den performative siden av Letterboxd som handler om å vise seg fra sin beste side for andre, kjenner ikke Berg-Jørgensen seg igjen i.

– Jeg ser filmene for min egen del, og skriver og anmelder for meg selv. Om noen andre ser det og liker det, er det kjempebra. Men det er ikke målet mitt. 

Berg-Jørgensen kan derimot fortelle at han kan kjenne igjen fenomenet og kjenner til noen som faller mer inn i den kategorien. 

– Det er jo de som anmelder sånne fancy filmer, som franske «new wave»-filmer fra 1950-tallet, eller som ser en film tusen ganger for å få folk til å legge merke til det. 

Dette mener Berg-Jørgensen er en teit måte å bruke appen på.

– Da har du jo tatt all gleden ut av det.

Strava, en fast følgesvenn

For energi-og-miljø-student Marius Jensen handler logging om noe helt annet, nemlig trening og appen Strava.

– Jeg har jo drevet med Strava i sikkert ni eller ti år nå, forteller Jensen.

Jensen bruker appen mest til løping, og forteller at Strava hjelper på motivasjonen når han skal legge bak seg mange kilometer med løpesko på benene. 

– Jeg prøver å sikte meg opp mot 40–60 kilometer per uke.

For Jensen strekker appens bruksområde seg lenger enn kun for å få motivasjon. Det å få inspirasjon til nye løpeturer og kunne holde oversikt er nøkkelfunksjoner. 

– Det er mest for å loggføre øktene mine, og å se tilbake på de tidligere prestasjonene og konkurrere mot meg selv. Ellers er det for å se på løyper andre har løpt, og kanskje følge samme løype.

Har ikke løpt om det ikke er på Strava 

Det kjente uttrykket «det har ikke skjedd om det ikke er på Strava» kjenner ikke Jensen seg igjen i.

– Jeg har jo treningsøkter som jeg ikke legger ut på Strava. Enten fordi jeg ikke gidder å loggføre økten eller fordi jeg har glemt å ta med meg klokken eller mobilen på trening. Da er holdningen: «Gjort er gjort».

Jensen forteller at noen av vennene hans derimot ville blitt stresset om løpeturen ikke registreres.

– Det er noen som lever etter det uttrykket der altså, forteller Jensen.

Kudos – som en «like»

Jensen antar at populariteten til Strava kan ha noe med den anerkjennelsen man kan få for en treningsøkt.

– Så er det jo alltid morsomt å gi kamerater og bekjente kudos. Det blir jo det samme som en «like» på treningsøkten.

Strava er også en arena for sosial interaksjon, hvor man kan opprette løpegrupper. Det blir en blanding av statistikk og Facebook for løping.

– Da kan man se hvor mye folk har løpt denne uken, hvem som har løpt lengst eller hvem som har flest timer på styrke. Sånn at man konkurrerer litt sammen, beskriver Jensen. 

Teknologi former hvordan vi lever

Alexander Berntsen, doktorgradsstipendiat ved Institutt for geografi og sosialantropologi, mener at slike apper også påvirker hvordan vi forstår oss selv. 

– Det er et element av selvpresentasjon. Du viser frem hvem du er eller hvem du ønsker å være, forteller Berntsen. 

Berntsen beskriver at det er viktig å ha et bevisst forhold til hvordan vi bruker teknologi, om man bruker det som et verktøy for å hjelpe seg selv eller om man lar seg bli styrt. 

– Det kan være et verktøy som du bruker av og til, som for eksempel kan hjelpe å holde styr på filmene dine. Eller det kan være en teknologi som du blir en del av. Det bestemmer hva du gjør.

Motreaksjon 

Samtidig forteller Berntsen at det finnes flere som reagerer.

– Jeg tror det motiverer mange til å ta avstand fra det og bare møtes for å snakke sammen. Det skal ikke være noe loggføring involvert og ingen ytre krefter.

Han opplever at flere søker seg tilbake til mer uformelle møteplasser.

– Min oppfatning er det at finnes langt flere bokklubber hvor folk møtes og bare prater om bøker.

Likevel understreker han at appene kan ha større påvirkningskraft enn mange er klar over.

– Det kan bli litt groteskt når du tar innover deg hvor mye kontroll disse appene får. 

Et likerklikk unna å miste relasjonen 

Berntsen peker også på sosiale funksjoner i appene kan påvirke hvordan vi oppfører oss. 

– Folk presenterer seg ikke uavhengig av likerklikk. Det går jo i trender på hva som er likbart, sier Berntsen.

Berntsen mener at selve «liken» endrer hvordan vi forholder oss til hverandre. Han beskriver det som en form for «tingliggjøring», som betyr at en opplevelse eller relasjon, blir gjort om til en «ting».

– Likerklikk er kanskje en av de groveste «tingligjøringene» i vår tid. Refleksjonen er borte. Det er bare et antall likerklikk.

Han mener dette kan føre til at relasjonene forenkles.

– En «like» er bare et tall. Relasjonen forsvinner.