På Grensen til kunstverk
Flere har fryktet at en av de mest karakteristiske bygningene på Gløshaugen må vike for campussamlingen. Nå skal Skiboli få nytt liv på Grensen.
Like ved Stripa på Gløshaugen ligger Skiboli. En liten, hvit bygning hvor det er høyt under taket, store vinduer, mye lys og studenter dag og natt. Arkitekturstudent Johan Bock er leder for Skibolikomitéen, og kan fortelle oss om funksjonen til huset.
– Skiboli er først og fremst huset til arkitektur og designstudentene ved NTNU. Huset blir for eksempel brukt til gjesteforelesninger, fest og ulike faglige aktiviteter. Det er i hovedsak studentene som står for driften av huset.
Men for Bock og de andre i komitéen er ikke Skiboli bare et student hus, men selve driv kraften for student frivi llig heten. Om få uker arrangeresvårens Skiboli festival, og der ligger ambisjonene høyt.
– Det har ikke så mye å si at festivalen blir stor. Poenget er at studentene skal drifte alt. Hvis engasjementet er der, blir det bra. Alt mobiliseres på engasjement, og her er det ingen tvang.
Skal flyttes til Grensen
I forbindelse med campussamlingen skal NTNU bygge opp det nye bygget for de humanistiske og samfunns vitenskapelige fagmiljøene der Skiboli nå står.
– Skiboli var et av byggene som skulle rives, sammen med Bergrekkene. Nå har det derimot blitt bestemt at Skiboli skal flyttes. Det betyr at det ikke er over og ut for den karakteristiske bygningen likevel.
Tor Einar Fagerland jobber ved Enhet for campussamling og forklarer at det jobbes med muligheter for å gi Skiboli nytt liv i Grensen 12, som ligger mellom Gløshaugen og Studentersamfundet. Dette skjer i samarbeid med Koro, statens fagorgan for kunst i offentlige rom.
– Skiboli er et av de få stedene på campus der alt kan skje. Det er ikke under visning, møte rom eller kontorer; det er noe annet.
Han forteller at det lenge lå en forvent ning om at Skiboli måtte forsvinne når humaniora og samfunns vitenskaps miljøene skulle innta Gløshaugen.
– Man tenkte at det var en tapt sak helt til denne idéen kom, sier Fagerland
Idéen som kan redde Skiboli
Idéen om å gjøre bevaringen av Skiboli om til et av statens kunstprosjekter kan bli redningen for bygget.
Den overordnede idéen er at NTNUs samarbeid med Koro skal resultere i tre kunstrom, som får hver sin kunstplan. Det nye Skiboli er ett av disse tre kunstrommene.
Dette kunstverket er litt utenom det som pleier å bli levert av Koro. Det er nemlig ikke så vanlig at kunsten tar i bruk et helt hus.
– Her er jo kunstprosjektet et stort område, og det går over lang tid. Koro ønsker først og fremst å engasjere fagmiljøer, men også hele campus. Det var da denne strategien knyttet til kunstrom oppstod.
Fagerland er samtidig tydelig på at hele bygningen ikke fysisk skal flyttes ned til Grensen.
– Selve stålrammen som bærer Skiboli, og som på en måte har rammet inn alle de fine tingene som har skjedd her, er det som er ønsket flyttet. Tanken er at den stålrammen skal bæres ned av studentene, og plasseres på innsiden for å styrke konstruksjonen.
Innflytelse fra Japan
Vi møter arkitekt Alexander Eriksson Furunes utenfor Grensen 12, som skal bli Skibolis nye hjemsted. Han er valgt ut av Koro som kurator for prosjektet. Han mener at Skibolikomitéen spiller en viktig rolle for at studentene kan sette sitt preg på prosjektet.
– Koro gjennomfører demotering og flytting. Arkitekt kollektivet Dot Architect hjelper oss med å sette huset opp igjen. Skiboli-komitéen er også en viktig samarbeidspartner for oss i dette prosjektet.
Furunes har vært inn og ut av Japan i mer enn seksten år, noe som preger arbeidet hans. Studenter fra både Norge og Japan er med i rivningsprosessen av Grensen 12. I tillegg har han hentet inn japanske rivningseksperter som bruker en 150 år gammel teknikk for å ta vare på materialene under rivingen.
– Med Utforskmidler fra Direktoratet for høyere utdanning holder vi på NTNU hvert semester et kurs i Japan, hvor vi jobber i en liten landsby som heter Manazuru.
Furunes forteller at Japan går gjennom et skifte hvor befolkningen eldres, og store bygnings masser står tomme. Det er mye engasjement og interesse blant unge kunstnere om hva disse tomme bygning ene kan brukes til.
– Før jul var vi i Manazuru og jobbet med en tom kjøtt butikk. Produktet ble et forsamlingssted for lokalsamfunnet og vi fikk et lite innblikk i hva et slikt sted kan gjøre etter å ha stått stille en stund.
Grensen har stort potensial
Furunes legger også vekt på at samfunns utviklingen beveger seg mot at flere bygninger kommer til å stå tomme i tiden fremover, også i Norge. Derfor er det fint at fremtidens arkitekter får en innføring i hvordan tomme bygg kan brukes.
– Norge kommer jo også til å ha en eldrebølge, hvor fraflytning fra rurale områder også står sentralt. Hva man skal gjøre med tomme bygninger kommer til å bli en viktig problemstilling, så det er viktig å lære hvordan dette kan bli en ressurs for kunst og kultur.
Han beskriver Grensen som et grønt og livlig område med et stort utviklingspotensial.
– Jeg synes jo at Grensen er et fascinerende sted. Det består av mange tomme bygg, samtidig som det også er et koselig lokalmiljø med ressurssterke beboere som det er spennende å få engasjert i prosessen.
For Furunes er en viktig tanke bak det hele at man kan forme sine egne omgivelser og ta en del i å skape byen man bor i. Alt trenger ikke å være planlagt ned til hver planke.
– Husene har så mye historie og er stadig i endring, som betyr at man har hatt muligheten og ressursene til det. Det synes jeg er vakkert.
Mer inkluderende miljø
I forbindelse med flyttingen av Skiboli, ser Johan Bock sitt snitt til å gjøre noen endringer i driften av huset.
Han ønsker å åpne for at det nye Skiboli skal kunne bli et sted for en bredere gruppe av studenter. Tanken med flytteprosjektet er at det er en liten versjon av hele campussamlingen.
– Skiboli har allerede fått rykte på seg for å være bygget til arkitektur og designmiljøene, men jeg ser ikke noen grunn til at det skal være sånn.
Bock peker på at campussamlingen blant annet handler om å blande stud enter på tvers av fag. Slik han ser det, må det nye Skiboli speile nettopp dette.
– Det må bli et mer inkluderende midtpunkt, spesielt hvis man forbinder det med resten av Grensen, som dermed kan bli et studentområde. Skiboli egner seg for femti til hundre personer. Bock forklarer at lokalet ikke er booket hver eneste dag og kveld, så han ser ikke noen grunn til at det ikke kan bli booket av en gjeng med frivillige studenter.
Kritikkverdig at avgjørelser tas bak lukkede dører
Bock hevder at samarbeidet med NTNU ikke alltid går like knirkefritt, og at dette går ut over studentene.
– Selv om NTNU er veldig stolte over at informasjonen om hva som er planlagt for Skiboli blir offentliggjort, så føler studentene at informasjonen ofte kommer etter at beslutninger blitt tatt eller at man ikke får noe kunnskap om når informasjons møter skjer.
Bock sier at lukkede møter hvor stud ent ene ikke kan komme med inn spill utgjør en trussel for studentengasjementet.
– Man må bare krysse fingrene for at student demokratiet lever, men i realiteten så tror jeg deres rolle er mer råd givende, og at de blir neglisjert.
Han forteller også at noe av informasjonen som har kommet, har vært feil.
– Flere professorer har fått beskjed om at rivingen skal skje allerede i høst, men det stemmer ikke. Det gjør at hele greien blir vanskelig å forholde seg til.
