Slik blir nye campus

Det går mot byggestart for campussamling, et prosjekt som har vært diskutert og debattert siden lenge før de fleste av dagens studenter startet på NTNU. Men: Om du skal begynne på en bachelor på Dragvoll til høsten, er det fremdeles lite sannsynlig at du kan avslutte masteren sammen med sivingstudentene nede på Gløshaugen.

Etter en kraftig nedskalering i 2022, signert daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe, er styringsrammen for prosjektet nå 6,7 milliarder kroner og omfatter ufattelige 91 000 kvadratmeter med nye bygg og ombygginger på campus Gløshaugen. Prosjektet er delt opp i sju delprosjekter (P0–P6), og alt skal etter planen stå ferdig i 2030.

P0: Infrastruktur og landskap

Prosjektet omfatter ting som vann og avløp, fjernvarme, IT og overvann. En stabiliserende støttefylling i Dødens dal er også en del av dette delprosjektet. Dette er det første delprosjektet som startes på, og det vil strekke seg over hele byggeperioden til de andre delprosjektene.

P1: Økonomi og innovasjon

Institutt for økonomi og teknologiledelse flytter inn i et stort nytt bygg i Hesthagen ved siden av Handelshøyskolen. Bygget blir seks etasjer, inkludert kjeller, og vil være høyere enn Adolf Øien-bygget (Handelshøyskolen) på andre siden av Klæbuveien. Totalt ca 18 200 m2 bruttoareal.

P2: Materialteknologi

Institutt for materialteknologi skal flytte inn i et nytt bygg på en tomt som i dag ikke er benyttet, sør på Gløshaugenplatået. Totalt ca 13 200 m2 bruttoareal.

P3: Logistikksentral/
grafisk senter

Et nytt bygg på Lerkendal/Valgrinda som skal ivareta logistikk- og utomhusfunksjoner på campus. Grafisk senter flytter også hit fra Dragvoll. Totalt ca ca 3 500 m2 bruttoareal.

P4: Kunst, medievitenskap og musikk

Disse skal samles i et nytt bygg som skal bygges helt nord i Høyskoleparken, der Klæbuveien/Vollabakken møter Høgskoleveien og Christian Fredriks gate. Etter krav fra Riksantikvaren må det nye bygget ligge minst 7,5 meter unna alléen opp til Hovedbygningen, som er fredet. Totalt ca 8 800 m2 bruttoareal.

P5: Hovedbygningen/
hovedknutepunkt

I en samlet campus skal Hovedbygningen med hovedknutepunktet «være en portal inn til campus og det samlende hjertet på campus». Det omfatter biblioteket samt arealer for bokhandel og innplassering av Læringshub, en helhetlig utdanningsfaglig læringsstøtte for undervisere ved NTNU. For å oppnå dette skal deler av Hovedbygningen skal bygges om og et nytt tilbygg bygges på sørsiden. Hovedbygningen er fredet, dette må hensyntas i ombyggingen. Omfatter totalt ca 11 400 m2 bruttoareal.

P6: Humsam

De humanistiske og samfunnsvitenskapelige fagmiljøene skal flytte til et nytt, stort bygg som skal bygges på tomten der Berg/Metallurgi og Skiboli ligger i dag. Totalt ca 34 000 m2 bruttoareal.

Mette Siri Brønmo, kommunikasjonsleder i Byggherreavdelingen i Statsbygg, forklarer at det er P0 er første delprosjekt ut. 

– Første spadetak for infrastruktur og landskapsarbeider vil skje på slutten av året, mens byggestart for P1 i Hesthagen og P2 på Gløshaugenplatået blir i 2025, forteller hun. 

Omrokkering av studenter og ansatte vil skje fortløpende etter hvert som bygg ferdigstilles.

– De første byggene i Hesthagen og på Gløshaugenplatået vil etter planen være klare til bruk i 2027, mens delprosjekt P5 Hovedbygningen, som er det siste bygget som blir bygget i NTNU campussamling, vil etter planen være ferdigstilt i 2030, sier Brønmo.

LES OGSÅ: Reagerer på sammenslåing: – 110 år med tradisjoner står i fare

Arkeologiske utgravninger 

Før byggearbeidet kan starte, skal det foretas arkeologiske utgravinger flere steder på og rundt Gløshaugen. 

– Arkeologiske utgravinger er lov- og forskriftsfestet, og NTNU Vitenskapsmuseet har ansvaret for utgravingene, sier Brønmo i Statsbygg. 

Det skal graves i tre områder. Først ut er Hesthagen, der man starter i løpet  av våren, og senere skal det gjøres utgravinger i området ved Høgskoleveien og Hovedbygningen. 

– I disse tre områdene har fylkeskommunen funnet spor som de mener det er viktig å se nærmere på før selve byggearbeidet igangsettes, forklarer Brønmo.

Parkeringsplasser forsvinner 

I forbindelse med de arkeologiske utgravningene vil den store parkeringsplassen på Hesthagen stenges allerede 27. mai i år, men forutsatt at det ikke blir gjort vesentlige arkeologiske funn, vil den kunne åpnes igjen i en kortere periode. 

– Parkeringsplassen stenges for godt når byggearbeidet starter opp fra årsskiftet 2024/2025, sier Brønmo i Statsbygg. 

Kommunikasjonsrådgiver for NTNU campusutvikling, Janne S. Almhjell,  forteller at de rundt 260 parkerings - plassene som forsvinner fra Hesthagen ikke vil erstattes av nye. 

– Reguleringsplanene for NTNU campussamling som kommunen har vedtatt forutsetter at det ikke kan etableres nye parkeringsplasser for privatbiler. Dette er resultat av kommunens parkeringspolitikk og i tråd med NTNUs miljøutviklingsplan. 

Almhjell forteller at NTNU holder på med en revidering av parkeringsreglementet for å ivareta særskilte grupper og tilrettelegge best mulig for NTNUs øvrige studenter og ansatte. 

– Vi har et mål om å komme frem til nye regler for parkering i løpet av 2024. Økningen av antall studenter og ansatte på Gløshaugen vil bety at flere må basere seg på kollektivtransport og sykkel/ gange for å komme seg til arbeids- og studiestedet.

Gangbro over Høgskoleparken 

En gangbro skal koble det nye bygget i Hesthagen sammen med Gløshaugplatået. En trapp og en heis på utsiden av bygget skal gjøre gangbroen tilgjengelig for allmennheten og sikre universell utforming. Bronmo i Statsbygg forteller at entreprenør for P1 skal velges i mai. 

– Da skal vi inn i videre prosjektutvikling og detaljprosjektering av bygg og bro. Det vil utover høsten gi oss flere detaljer, men det vi er opptatt av,  er at broen skal ha et lett arkitektonisk uttrykk og utformes i dempede farger. 

Hun forklarer at gangbroen er regulert med et slingringsmonn, som betyr at man i størst mulig grad skal hensynta eksisterende trær og beplanting i parken.

Populær gangvei stenges, men erstattes av ny trapp 

Den populære gangveien fra Adolf Øien-bygget (Handelshøyskolen) opp til Gløshaugen vil bli stengt i byggeperioden. Særlig i vinterhalvåret, når snø og is gjør de andre stiene ufremkommelige, gjør varmekablene at denne gangveien er eneste farbare vei fra vestsiden opp til Gløshaugenplatået. 

Gangveien skal erstattes av en ny trapp NTNU vil bygge gjennom Høyskoleparken, litt nord for Hesthagen. Almhjell fra NTNU forteller at den nye trappen også vil være oppvarmet slik at den kan brukes i vinterhalvåret. 

– Byggestart for trappen vil bli medio april, og den vil ferdigstilles i januar 2025.

Motfylling i Dødens dal: – Vil skjerme UKA 

På grunn av kvikkleire og ustabile grunnforhold i området må det lages en motfylling i Dødens dal. Brønmo fra Statsbygg forklarer at dette er et tiltak for å forhindre utglidninger i området. 

– Det blir gjennomført en støttefylling i Høyskoledalen som tiltak for utbygging av campus på Gløshaugenplatået, spesielt på grunn av utbyggingen av delprosjekt P6 Humam og videre utbygging i regi av NTNU campusutvikling. 

Statsbygg vil tilstrebe at arbeidet med motfyllingen ikke vil påvirke gjennomføringen av UKA, som annethvert år bygger opp en stor konsertscene i Dødens dal. 

– Arbeidet med støttefylling vil pågå slik at det unngår å komme i konflikt med gjennomføringen av UKEarrangementene, som vi har stor forståelse for at er viktige for studentene, sier Brønmo. 

Hun sier at Statsbygg også er klar over at området er en viktig arena for studentidretten.

– Vi har god dialog med NTNU og Sit i dette arbeidet for å sikre at også studentidretten ivaretas i gjennomføringen av dette grunnarbeidet.

I kontakt med naboene 

I november arrangerte Statsbygg et åpent møte for naboer og andre interessenter. Brønmo forklarer at Statsbygg er opptatt av å ha en dialog med de berørte partene: 

– Statsbygg har gjennom hele forprosjektfasen gjennomført åpne møter for alle interessenter og hatt åpne kontordager for å være tilgjengelige for dem som blir berørt og ønsker mer informasjon om byggeprosjektet. Dette vil vi selvsagt fortsette med i hele byggeperioden. 

Brønmo forteller at de også har et nært samarbeid med NTNU for å håndtere eventuelle ulemper studenter og ansatte på Gløshaugen vil kunne oppleve i byggeperioden. 

– I et stort og omfattende byggeprosjekt som dette vil studenter og ansatte bli berørt av byggearbeidet. Det vil bli igangsatt tiltak for å ta ned ulempene, og Statsbygg med entreprenører vil utarbeide gode planer for en forutsigbar og trygg mobilitet på Gløshaugen i byggeperioden.

Miljøambisjoner? 

Ett av argumentene for campussamling var bærekraft, og NTNU skriver på sin nettside at «NTNU Campussamling skal ha et lavt klimafotavtrykk, lavt energi - og effektbehov, øke biologisk mangfold og forbedre stedskvalitetene på campus». 

Det har vært kritikk i mediene knyttet til at miljøambisjonene ble nedprioritert i forbindelse med at prosjektet ble nedskalert. Brønmo i Statsbygg sier imidlertid at de fremdeles har klimaambisjoner. 

– Stramme budsjetter til tross, vi har ambisjoner om å klare å gjennomføre prosjektet bedre enn minimumskravene i TEK17. Overfor entreprenørene som nå skal velges for å bygge de første to byggene, har vi stilt tydelige krav om klimavennlige og bærekraftige løsninger.

LES OGSÅ: Aktivister stanset trafikken til Equinors kontorer på Rotvoll.