Bruk riktig preposisjon eller vær død som taler

Se på denne kronikken som en advarsel. En advarsel om at troverdigheten deres, enten det gjelder som talere, skribenter eller som samtalepartnere er i ferd med å settes i fare.

Et irritasjonsmoment ganger 57
Mengden folk som misbruker ”i forhold til” virker stadig voksende. For dere som ikke er klar over hva det er jeg og mange andre irriterer oss over, la meg illustrere det hele: Det er tidlig mandag morgen, og jeg setter meg ned i et av auditoriene på skolen. Nesten glemt er hva jeg gjorde i samme forelesning for en uke siden. Det varer ikke lenge. Snart åpner foreleseren munnen: ”God morgen! Har alt gått greit i forhold til innleveringen?”

Det er da det slår meg. Det er denne foreleseren som har hengt seg opp i dette ”i forhold til”-begrepet. Et begrep som i sin reneste form bare er ment for å sammenligne to ting, men som nå er blitt en preposisjon til alt som kan krype og gå.

Vanskelig å forstå? Se på denne setningen fra VG.no: ”…Det er også en utfordring i forhold til Oslo-gryta.” Sammenlignes en utfordring med Oslo-gryta? Nei. Det er en utfordring forbundet med Oslo-gryta. Bruk av begrepet gir her som så mange andre plasser, ingen mening.

Tilbake til forelesingen har foreleserens oppheng i, og overforbruk av begrepet gjort inntrykk på meg. Så stort inntrykk at jeg satte en strek for hver gang han brukte det feil. Etter to og en halv time stoppet jeg tellingen: 57 streker. Ganske sjokkerende, eller hva? 

Se på meg, jeg er så smart! Eller kanskje ikke?

Fenomenet begrenser seg ikke bare til denne personen, men opptrer hyppig blant  så altfor mange. Kanskje særlig de som vil virke litt smartere enn de egentlig er? Påstanden er verdt å se nærmere på. Dette er nemlig ikke en kronikk som skal demonstrere feil bruk av begrepet. Heller ikke hvorfor det sjelden brukes grammatisk riktig (det gjøres grundig av Språkrådet). Snarere ønsker jeg å ta for meg rent praktisk hvorfor man bør unngå misbruket av det.

Stikkordet er et begrep hentet fra psykologien, kalt heuristikker. Heuristikker kan forklares som huskeregler som avlaster hjernen. Huskeregler som gjør at vi mennesker kan trekke slutninger basert på ulike signaler.

Ved å bruke disse slipper vi å tenke grundig gjennom hver eneste lille beslutning. Dette sparer oss for både tid og krefter i hverdagen, og er i mange tilfeller veldig nyttig. Dessverre er det ikke alltid heuristikkene fungerer, de er nemlig ofte heftet med feil som er vanskelig å oppdage.

Den store ubevisstheten
Tilbake til forholdistene , tror jeg de enten bevisst eller ubevisst bruker begrepet for å påvirke publikummet sitt. Dette gjør de gjennom en troverdighets-heuristikk. Denne trer i kraft for at vi lettere skal kunne avgjøre om kilden vi hører på er troverdig eller ikke.

Felles for alle heuristikker er som sagt at de trenger et signal for å tre i kraft. Teorien er at ”I forhold til” virker som et signal som får en til å tro at kilden som bruker begrepet er av troverdig art. Sagt på en annen måte: Fjonge ord og uttrykk kan få avsenderen til å virke smartere. 

Her er en tilfeldig setning hentet fra Svadageneratoren: "Etter en totalvurdering av en proaktiv mobilitet synliggjøres tilstedeværelsen i forlengelsen av kjernevirksomheten”. Ved første øyekast kan man straks komme til å tenke: ”Ai, ai, ai! For et avansert ordforråd denne skribenten har. Han har nok peiling på det han driver med, ja!” . Legger man derimot litt mer innsats i å prøve å forstå hva setningen egentlig forteller, ser man straks hva det nettopp er. Svada.

Overforbruket av, ja den regelrette tilbedelsen av ”i forhold til” er komplett unødvendig. ”I forhold til ditt, i forhold til datt” . Uttrykkets eneste misjon (sett bort fra den opprinnelige) er å lure til seg troverdighet.

Legger man dette til grunn, er det heller ikke vanskelig å forstå hvorfor uttrykket er utbredt innenfor politikk og utdanning. Personene her er helt avhengig av å drive overtalelse gjennom sine yrker. Messingen om forhold som ikke står i forhold til noe, fungerer nok i mange tilfeller. Hvorfor? Det fungerer fordi så mange er uvitende om at man ikke kan si: ”Alt har gått greit i forhold til innleveringen” , uten å drite på den grammatiske leggen.

Forholdistene: En døende gruppe
Imidlertid kan forholdistene være en utrydningstruet gruppe. Ettersom flere og flere blir oppmerksomme på misbruket de driver med vil signalet knyttet til begrepet svekkes. Opplysningen skjer blant annet via artikler og debattinnlegg i media. Ikke minst spres slike ting raskt gjennom sosiale medier. Hashtagen #iforholdtil er for eksempel brukt flere hundre ganger på Twitter.

Siden signaleffekten svekkes vil en naturlig utvikling være at begrepet får en motsatt effekt. Altså vil en politiker i så måte risikere å svekke sin troverdighet ved feil bruk. Istedenfor at troverdighets-heuristikken igangsettes, blir begrepet et signal for at taleren ikke er til å stole på.

Tilbake til forelesningssalen dukker tanker som dette opp i hodet mitt: ”Hvorfor bruker han ikke en korrekt preposisjon?”, ”Hvis han ikke har klart å lære seg enkel grammatikk. Hvor godt kan han faget han underviser i?”. Hvis det er flere enn jeg som tenker i slike baner risikerer forholdistene å bli oppfattet som dumme av stadig flere.

Ikke bare for forholdistenes egen del bør de kvitte seg med uvanen sin. Men mest av alt på vegne av de uskyldige ofrene. Ofrene som må høre nytiltrådt statsråd Marit Arnstad lire av seg tre ” i forhold til ” i løpet av ett intervju, uten å vite hvilken synd hun begår. Uvanen har nemlig en smitteeffekt! Den som blir rammet er den uskyldige studenten som skriver en god oppgave uvitende om at den er full av preposisjonsfeil, og får en dårligere karakter enn fortjent.

Budskapet er klart. Vær oppmerksom på feil bruk av ”i forhold til” , og gjør deg selv og andre en tjeneste.

–-
Hans Relten,
Student ved BI

Denne kronikken ble for første gang publisert i en forkortet versjon i Under Duskens papirutgave.