En leksjon i spekulasjon
Alle barna skrev dikt, utenom storebror, han kunne ikke rime.
SIDESPOR
Ikke tro på alt de sier på tv, sa mamma da jeg var liten. Mine blå øyne var ennå ukjent med tanken på at voksne mennesker med viten og vilje kunne være uærlige; løgn og fordreining av sannheten var forbeholdt oss som tuslet rundt huskestativet i mer eller mindre lykkelig uvitenhet.
DETTE BLE JEG kjent med den dagen jeg tasset inn på storebrors rom og fant «hemmeligskrinet» hans. Kinaputter har aldri vært så spennende som da man faktisk ikke helt visste hvordan de gikk av, og bare det å ha to av disse tiger-dekorerte kruttkapslene i lomma var nok. Rent bortsett fra at jeg ikke drevent opererte lightere på den tiden, var det likevel helt klart smellet som var målet. Og jeg ville helst gjøre det på skolen. Herrejesus, som jeg hatet skolen. Så den lille terroristen puttet med dette i tankene to tiger-dekorerte stridshoder i ranselen en mandag morgen, og tuslet sin vante vei. Mesterplanen var vel av gårde da nabogutten Ola fikk nyss om lasten (jeg hadde (og har) en løs kjeft, særlig når det kommer til bomber).
DET ER NÅ det skjærer seg. Nabogutten bruker ikke lang tid på å bestemme seg. Han griper etter ranselen – ganske sikkert med et lurt bilde av Kristians superfete røde lille lekebil med ei lunte ut ruta i bakhodet. Og han svinger meg rundt og legger meg i bakken, med ryggsekken opp (han var og er mye sterkere enn meg), åpner lomma og henter de to eksplosivene ut. Storebror har naturligvis avdekket tapet av granatene, og, som elev på samme skole, oppsøker han meg ett friminutt etter Olas røveri. Munnhuggeri, knuffing og til slutt tumulter langt over barneskolestandard resulterer i offentlig oppmerksomhet.
REKTOR ER SINT, og han er veldig interessert i hva som ledet en storebror til å fike til sin lillebror og en gutt som heter Ola i skolegården en mandags formiddag. Du er storebror: Hva ville du gjort?
ET LASTESKIP forlater Finland i retning Algerie en sensommerdag. Og nabogutta skjønner at det ikke er framtidige skolebøker, i form av tømmer, som ligger i lasten. Utenfor Sverige tar de en kikk i ranselen, og noen dager senere finner storebror i Kreml ut at noe er fryktelig galt i «hemmeligskrinet». To atomstridshoder er plutselig i feil hender, og rektor lurer veldig på hvorfor storebror har sendt en av sine største fregatter (mye større enn den han bruker utenfor Somalia) for å redde noen skarve trær. Om du var storebror, hva ville du gjort? Hvordan ville du forklart tre tunge Il-76s-jetfly nødvendig for å fly de angivelige kaprerne og besetningen til Moskva? For avhør i Lefortovo-fengselet, drevet av KGBs arvtager? Hvordan ville du forklart at mens du selv påstår at kapteinen og tre av mannskapet ble igjen for å føre skipet tilbake til Novorossisk, sier føderale etterforskere at skipet fremdeles dupper utenfor Kapp Verde. Hvordan ville du forklart mangelen på nødanrop eller den totalt usammenhengende og kun sporadiske strøsselen av informasjon? Og hvordan ville du forholdt deg til den tidligere russiske etteretningsagenten Yevgeny Limarev, når han sier at lasteskipet har havnet i sentrum av en kamp mellom konkurrerende operasjoner og Kreml-klaner i Moskva, og at Kreml så seg nødt til å intervenere for å unngå en internasjonal skandale?
HVA GJØR DU? Du er lemfeldig med sannheten. Du sier at lillebror ikke hadde bomber i lasten, han hadde bøker. Og når det ikke rimer for rektor, svarer du som Russlands utsending til NATO, Dmitry Rogozin: «I stedet for å spekulere om lasten ombord i Arctic Sea og å fabrikkere historier (...), i stedet for å vifte med sine tunger i spekulasjon, burde europeiske myndigheter bekymre seg om behovet for å takle denne trusselen (om piratvirksomheten)». I stedet for å bekymre seg om skolebøker eller kinaputter, burde rektor få slutt på det Ola driver med, sa storebror.
SIDESPOR er en spalte hvor vi annenhver uke presenterer et kåseri undertegnet en av Under Duskens journalister.
