Et argument for det konservative

Les også: Bli kjent med UKEsjef-kandidatene

Tirsdag 09.02 skrev Sandberg og Bertelsen et innlegg på dusken.no hvor de trekker fram kvaliteter de mener er ønskelig å se i en UKEsjef. Jeg vil med denne kommentaren adressere hvorfor jeg mener at det er ved de radikale endringene man må stille de største spørsmålene og ikke de konservative holdningene. En del av denne teksten vil også adressere det jeg mener i teksten er en bias for Stavdals kandidatur, men som forfatterene av teksten sier ikke er en «vennetjeneste».

UKA er en kjerneaktivitet for Studentersamfundet da den står for omtrent 7 millioner av overskuddet til organisasjonen, og jeg beundrer Stavdals ønske om å endre festivalen til noe «mer moderne». Samtidig er det ganske grunnleggende at kjerneaktiviteter ikke er noe man endrer bare basert på visjoner, spesielt i en organisasjon med såpass flyktig kompetanse som Studentersamfundet/UKA har og med en så kort tidshorisont som det faktisk er til neste festival. Det krever ganske omfattende planer og markedsforståelse for å endevende noe slikt og gjøre det bra, og det er etter min mening en legitim bekymring om denne kompetansen eksisterer. Det er også en bekymring hvorvidt Stavdal evner å gå tilbake på visjonene sine dersom det viser seg at de ideene ikke viser seg å være gjennomførbare i rammen av forventningene UKA har.

Les også: – Jeg stiller for å radikalt endre festivalen, skriver UKEsjef-kandidat Ingeborg Stavdal.

Tradisjoner trekkes ofte fram som noe tungvindt og irriterende dersom man ønsker endring, og det er i tradisjonenes natur å være endringsresistente. Studentkulturen i Trondheim er i større grad et resultat av langvarige iterative prosesser, som passer bedre til den flyktige kompetansen, enn revolusjonære hendelser (selv om det finnes sin andel av dem også). Studentmiljøet er samtidig evigforandrende, og man skal ikke være redd for det. Det krever bare et annet tankesett, og en gruppe særdeles driftige mennesker for å sikre det, da man fort kan anta at man ikke har en UKE å lære på.

Når det kommer fram av kommentaren at forfatterene flere steder tolker utsagn fra kandidatene i en retning som passer deres meninger så blir dette stråmenn som undergraver kandidatene og som er særdeles uheldig. Wold sa aldri at vi ikke kan lære noe av Trondheim Calling, men at vi ikke skulle være som dem. En helt legitim mening, som fra et markedsperspektiv ikke er helt dumt, da Trondheim Calling allerede eksisterer og er et godt kulturtilbud i byen. Samtidig så sier ikke Sæternes at man skal ta avstand fra miljøspørsmålet, bare poengterer at festivaler i seg selv ikke er en miljøvennlig begivenhet.

Les også: – 100 år med tradisjon og nyskaping, skriver UKEsjef-kandidat Erik Hide Sæternes.

Jeg ser fram til valget i dag, og håper at Samfundsmøtet får adressert noen av disse tankene. For all del så kan det vise seg at Stavdal kanskje har de planene og evnene som jeg etterspør her, kanskje har hun ikke det og fortsatt er en god kandidat. Eventuelt så er det garantert også andre gode kandidater, det er det opp til Samfundsmøtet å finne ut av.

Godt valg, alle sammen!

Per Fridtjof Larssen er tidligere leder ved Studentersamfundet i Trondheim.