Et stort stykke Norge
Aftenposten, Bergens Tidende, Adresseavisen, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen vurderer å slå seg sammen til ett stort avishus.
Arbeidstittelen på prosjektet gir en god indikasjon på hvor ambisjonsnivået ligger: Media Norge.
Dersom planene realiseres vil de fem danne landets klart største mediehus. Med halvannen million lesere og en årsomsetning på fem milliarder kroner. Et overordnet mediehus vil få stålkontroll over norske medier. Både på papir, internett og i eteren. Det er en mediepolitisk diskusjon verdt.
Ønsket om å stå sterkere i forhold til riksannonsører skal være hovedgrunnen til at avisene vurderer en fusjon. Målet er å bli et børsnotert og ledende medieselskap i Norge.
Skepsisen er utbredt. Trond Giske frykter at avisene blir for like i sin politiske rapportering. Trondheims ordfører Rita Ottervik liker ikke tanken på at Adresseavisen kan bli fjernstyrt av et storkonsern med postadresse Bergen eller Stavanger. Aksjonær i Stavanger Aftenblad, svenske Stig Fredriksson, spør om norske medier har mistet troen på seg selv.
Hovedgrunnen til skepsisen er frykten for hvordan det redaksjonelle mangfoldet skal ivaretas.
Mistroen kan fort vise seg velbegrunnet. For det er påfallende hvor lite av fusjonskameratenes retorikk som omhandler produktet som mediebrukerne fra Kristiansand til Trondheim skal tilbys.
Regionsavisene og Aftenposten samarbeider i dag redaksjonelt på en rekke områder. Mye av den satsingen har vært vellykket. Det har vært en fryd å lese Stavanger Aftenblads Svein Egil Omdahls mediekommentarer i Adresseavisen på lørdager, og et saksområde som utenriksnyheter har vitterlig fått bedre dekning som en følge av samarbeidet.
Men en gang når man en grense, og et tett samarbeid går på bekostning av partenes uavhengighet.
Og da er begreper som «ensretting», «uselvstendighet» og «resirkulert journalistikk» ikke langt unna.
Åtti prosent av alle nordmenn leser aviser daglig. Vi er stadig et av verdens mest avislesende folk. I Norge eksisterer det 74 riks- og regionsaviser og 171 lokalaviser. Mediemangfoldet er en skatt vi skal holde ekstremt høyt i hevd. Men mangfoldet blir ikke mangfoldig bare fordi avisene opererer med forskjellige fonter og grafiske utforminger. Variasjonen skapes av hardtarbeidende journalister og fotografer med redaksjonell base i sitt nærområde.
Foreløpig er fusjonsplanene nettopp det. Planer. Og partene bør fortsette å skynde seg langsomt. Dersom det basale motivet for en sammenslåing _ikke_er å styrke regionsavisenes selvstendige redaksjonelle innhold, bør planene legges bort. For i så tilfelle vil Media Norge svekke media-Norge.
