Ikke kutt i framtida vår

FØRSKOLELÆRERUTDANNINGJohanne Rimul, leder for Studentrådet ved Dronning Mauds Minne Høgskole

Som studenter ved Dronning Mauds Minne Høgskole for førskolelærerutdanning er vi opptatt av ting som dreier seg om vårt kommende arbeidsliv og arbeidsforhold. Rådmannens forslag til å kutte i voksentettheten i Trondheims barnehager er ikke kun bekymringsverdig for de som allerede føler på situasjonen i dagens barnehager. For oss som er under opplæring, snart klar til å gå ut i et viktig og spennende yrke, er det mange ting som gir oss bekymringsrynker når vi ser debatten rundt forslaget om kutt i voksentettheten.

Det har vært skrevet mye om undersøkelser som har blitt gjort, om høyt sykefravær, om utbrenthet, stress, om at barnehagene ikke har råd til å sette inn vikarer, og at de voksne får mindre tid med hvert enkelt barn. «Barnehagene er et pedagogisk tilbud. Vi frykter for at de ansatte nå må kutte ned på det pedagogiske og bare konsentrere seg om å gjøre barnehagen trygg. Kvaliteten blir forringet», sa leder av Utdanningsforbudet Trine Wangsmo til Adresseavisa 17.10.08. Vi deler denne bekymringen.

Vi tar en utdanning med høyt fokus på det pedagogiske tilbudet vi skal gi barn i barnehager. Vi er oppriktig engasjerte i barn og deres hverdag. Det er det vi ønsker å jobbe med, og gjerne mange år framover. Det økende fokus på læring, er svært synlig når det gjelder barnehagene. Barnehagen diskuteres stadig, og vi vet at den jobben vi skal ut i er viktig. Fra oss studenters synsvinkel handler det om vårt syn på barn, vår kunnskap og vårt engasjement rundt det yrket vi har valg. Vår hovedoppgave er å tenke på det som er best for barn.

I følge Rammeplanen for barnehager (Kunnskapsdepartementet 2006) og Barnehageloven §3 barns rett til medvirkning, har barn rett til å medvirke i barnehagehverdagen. Dette er tidkrevende. Barn skal i det daglige kunne si sin mening om hva som foregår i barnehagen. For små barn er dette enda mer komplisert. Småbarna kommuniserer med kroppslige og verbale uttrykk, og med følelser. Ansvaret for det som skjer i barnehagen ligger hos de voksne, og ikke hos barna. Dette krever voksne som er oppmerksomme og fanger opp barns uttrykk (Sandvik 2006). Færre voksne i barnehagen gir mindre tid til hvert barn. Vår bekymring er at våre kvaliteter og ønsker for barnehagehverdagen faller bort når bemanningen i barnehagene reduseres. Å gi god omsorg, å la barn medvirke, å lytte til hvert enkelt barn, og tilrettelegge et pedagogisk tilbud, er noe enhver førskolelærerstudent har fokus på i utdanningen.

Dessverre ser vi ofte en annen virkelighet når vi under utdanningen er ute i praksis i barnehagene. Vi har stort fokus på å gjennomføre pedagogiske og tverrfaglige prosjekter sammen med barn i barnehagen under denne perioden. Dette baserer seg både på faglig planlegging og barns medvirkning. Flere studenter kan fortelle om en hverdag hvor de ansatte setter stor pris på studenter i praksis. Kjempepositivt! Men medaljens bakside finnes. Det er når studenter får fortalt at det ikke finnes tid til slike ting i det daglige, at det skurrer et sted. Gir vår praksis et uriktig bilde av den hverdagen vi skal ut i? Finnes det ikke rom for å gjennomføre spennende prosjekter med barn i virkelighetens barnehagehverdag? Med rådmannens forslag til kutt i barnehagesektoren frykter vi et klart nei.

Mange frykter også svekket kvalitet på praksis hos framtidens førskolelærerstudenter i Trondheim, hvor studenter med samvittighetskvaler tar på seg arbeid utenom det som kreves av oss, for å hjelpe praksisbarnehager med mangel på voksne. Det skjer allerede, og et større kutt i voksentettheten i barnehager i Trondheim er svært negativt for et yrke vi ønsker å gå inn i med stolthet og store forventninger. Vi vil gjerne få bruke vår kompetanse når vi etter hvert skal ut i jobb og påvirke barnehagenes kvalitet. Det er det ikke sikkert vi får gjort med færre voksne til å ta seg av de viktige oppgavene i barnehagen.

Når flere studenter frykter at det ikke blir tid til å bruke vår viktigste kompetanse som førskolelærere, er det kanskje ikke så rart at det er mange førskolelærerstudenter som sier at de ikke ønsker å jobbe i barnehage, etter endt utdanning. Det er bekymringsfullt hvis de som er mest kompetente på barn og barndom, flykter fra der de trengs aller mest, nemlig i barnehagene. Det er bekymringsfullt at flere studenter tviler på om de ønsker å jobbe i barnehage fordi de er redde for en framtid med mye stress og utbrenthet. Og det er bekymringsfullt at det til syvende og sist er barna det går utover.

Rammeplanen for barnehagen sier at «Barn skal møtes på en omsorgsfull måte. Dette krever et ansvarsbevisst personale som er nærværende og engasjerte i det enkelte barns trivsel og utvikling.» Vi ber Trondheim kommune om ikke å kutte i framtida vår. Det må finnes en annen løsning! Vår oppfatning er at dette vil ramme mange; foreldre, ansatte i barnehagene, barnet (og ikke minst det barnet som trenger enda mer trygghet og støtte). På sidelinjen står alle vi som ønsker å jobbe med den pedagogiske virksomheten som barnehagene i Trondheim kommune representerer. Vårt håp er at utviklingen snur. For barn trenger mange kompetente voksne, og vi trenger å kunne bruke tid på det vi er kompetente på.