Man(n) kan stelle bestemor

Tekst: Nisrin El Morabit, Sykepleierstudent og stortingskandidat for Sør-Trøndelag SV

Fire av ti mannlige sykepleierstudenter dropper ut av studiet. Det er kanskje ikke så rart når veiledere, lærere og medstudenter alle er kvinner. I pensumlitteraturen er sykepleieren konsekvent omtalt som «hun», og jeg husker godt de første ukene i sykepleiestudiet, hvor foreleser etter foreleser ønsket velkommen til guttene med tillegget «dere skal vel ta videreutdanning innenfor intensiv». En mannlig sykepleier skal altså gjøre noe actionfylt – ikke drive med stell av bestemor på et sykehjem.

Menn i kvinnedominerte yrker forventes å ha kvinnelige kvaliteter og mange forteller om utsagn som «du er vel sikkert homofil». Mannlige sykepleiere er også fjernt for pasienter som ser forundret på den de tror er legen som gjør seg klar til stell.

Vi må slutte å se på omsorgsyrker som noe som bare jenter kan gjøre. For det første forteller det menn at omsorg og empati ikke er noe som «ligger i deres natur». For det andre gir det lite respekt for yrkesgruppenes faglige kunnskap, ikke bare om omsorg, men også kunnskap om anatomi, fysiologi, biologi, psykologi, og medisin.

Jeg er mot kvotering. Men det er et nødvendig virkemiddel så lenge vi har et av de mest kjønnsdelte arbeidsmarkedene i verden – menn skal mekke bil eller bli realister og ledere, mens kvinner læres opp fra tidlig alder å ta vare på de rundt seg. Fortsatt er det slik at skolerådgivere sender gutter til tekniske fag og jenter til omsorgs- eller kreative studier.

I fjor ble de såkalte jentepoengene fjernet i tekniske fag ved NTNU. Ved noen av linjene resulterte det i at kvinneandelen gikk ned fra 50 prosent til 23,7 prosent. Dette viser at kvotering fungerer, og at det var for tidlig av NTNU å fjerne det.