Teater er publikummet

I kommentaren «Underholdning fra steinalderen» omtales Trøndelag Teaters svakheter. Å omtale teateret som et fossil mener jeg krever bedre argumenter enn det kronikkforfatteren leverer. Debattinnleggets forfatter hevder at studenter i dag ikke går på teater fordi det er mer avslappende å sitte hjemme og se siste episode av Paradise Hotel. Det er synd at det er få studenter som går på teater i byen, men årsaken er nok heller at det er mange tilbud i byen og at teateret taper konkurransen. Det skuffer meg at en journalist som jobber for en avis med studenter som målgruppe ikke kjenner målgruppen sin bedre. Det er først og fremst fordommene mot teater som er utfordringen til Trøndelag teater og ikke formen i seg selv. Dessverre bidrar ikke nevnte kommentator til å bedre dette.

LES OGSÅ: Underholdning fra steinalderen

Trøndelag teater er ikke en naturlig møteplass for studenter i Trondheim, og der har de absolutt en utfordring; men jeg tror forfatteren har kommet med gal diagnose og skrevet ut feil resept.

Journalisten skriver at «studenter har gjerne mange baller i luften, og derfor tilhørende makk i rumpen, så å sitte tre timer i strekk på en stol får man nok av på dagtid.» Teater kan være mye, det er kontraster. Det er saktegående – nesten stillestående. Det er raske, repetitive dialoger. Det er en scene som er full av inntrykk, bevegelse, lys og musikk. Det er bevegelser du ikke trodde var mulig, historier du ikke trodde kunne fortelles, og det er pauser, det er pust og det er svette. Levende mennesker utrykker det et lerret ikke kan vise – det er intenst. Teater er hverdagen og også en drøm bort fra virkeligheten. Om virkeligheten er for tøff, rask og utfordrende kan det faktisk være veldig godt å sette seg i en mørk sal, der livet blir satt på vent og oppleve en drømmeverden rett foran øynene i levede live. Det at verden går så fort, betyr ikke at vi vil at det skal gå fort.

Forestillingen En handelsreisendes død av Arthur Miller har nettopp avsluttet sin spilleperiode ved teateret. Det er en forestilling som jeg absolutt vil si er gjenkjennbar for studenter. Den handler om valg, hva en er, hva en vil bli og forventinger om hva en burde være. Dette er spørsmål studenter stiller seg selv daglig. Forestillingen ble lagt i en realistisk spillestil, med et ekte hus som scenografi. Mer rått, ekte og brutalt kan det ikke bli. Fedra av Racine spilles nå på teateret. Den er om sjalusi, dyrkelse, begjær og makt – dette er tema som engasjerer mennesker under utdanning. Det er som vi ser ikke teaterets program som bør endres, men kanskje fordommer som journalisten selv viser. Dusken.no står i en unik posisjon til å kommunisere med studentene i byen, de fronter nesten alt av Trondheims konserter, men er ikke like gode til å anmelde teaterforestillinger byen tilbyr. Om Dusken.no satser på teater tror jeg også byens studenter får øynene opp for forestillinger som En handelsreisendes død og Fedra .

Journalisten argumenterer til slutt med at teater er for dyrt og mener at en kinobillett er mye billigere. Om en kjøper et teaterkort som varer begge semestrene for storstipendet som kommer i august/januar, betaler en kun 300 kroner. Da får en se forestillinger for rundt 100 kroner stykk. Det er ikke dyrt.

Teater er publikummet, teater er avhengig av publikum, om ikke er det ikke teater. De lever på publikums premisser, de må lytte til hva publikum mener er godt og hva som ikke fungerer. Men publikum må også tørre å gå til teateret, kjøpe billett, sette seg i den mørke salen og la seg underholde av noe de ikke visste at de ville like, ville bli provosert av og ville få oppleve noe helt annet enn en kino eller en konsert ville ha gitt dem en onsdagskveld denne vinteren.

PS. En trenger ikke pynte seg for å gå på teater og du kan ta med deg ølen eller vinen din inn i salen!

––

Elisabeth Kathleen Ofstad