Nabla og Omega møtes i kvanteverdenen
NTNU sin nye satsing på kvanteteknologi skal samle studenter med interesse for den fundamentale fysikken.
– Jeg har alltid vært veldig fascinert av kvantemekanikk og av å prøve å forstå verden fra bunnen av, sier Knut Stenvaag, som går tredje året på fysikk og matematikk.
Han har begynt på den nyopprettede kvanteteknologiretningen ved NTNU. Stenvaag ble først oppmerksom på retningen da han fikk en e-post fra instituttet der de ba om forslag til hva den skulle hete.
– Jeg hadde planlagt å gå i den retningen hele veien, så da jeg fikk e-posten, var valget klart, forteller Stenvaag.
Zoomer inn
Kvanteteknologi handler om hvordan man kan anvende kvantemekanikken, fysikken som beskriver hvordan ting oppfører seg på atomnivå.
Eksempler er kvantedatamaskiner, kvantesenorikk og kvantekommunikasjon. Men å forstå hva kvantemekanikk faktisk er, kan være vanskelig.
– Tenk på en vannstråle. I vår verden ser den sammenhengende ut. Men hvis man zoomer veldig, veldig langt inn, slutter ting å henge sammen, og man oppdager at vannstrålen består av enkeltatomer. På det nivået oppfører partiklene seg helt annerledes enn vi er vant til, og man trenger nye teorier for å forklare dem, forklarer Stenvaag.
Kvantemekanikk blir ofte sett på som krevende fordi feltet følger helt andre lover enn det vi er vant til. Stenvaag forteller at trikset er å ikke prøve å tolke det fysisk.
– Det virker absurd for oss som ikke lever i kvanteverdenen, men feltet har et veldig solid matematisk grunnlag. Så hvis man aksepterer det og følger matematikken, går det fint, forteller fysikkstudenten.
Studenter fra to forskjellige linjer
Selv om retningen er helt ny ved NTNU, er mye av innholdet kjent for studentene fra før.
– Bare ett av de fire fagene vi har dette semesteret, er eksklusivt for denne retningen, så det er ikke så stor forskjell fra andre retninger. Det kommer nok flere kvanteteknologifag de neste semestrene, sier Stenvaag.
Kvanteteknologi kan velges av studenter både på fysikk og matematikk og på elektronisk systemdesign og innovasjon når de begynner på deres tredje år.
Studentene er lovet et eget identitetsareal i løpet av semesteret. Et identitetsareal er et område på campus der studenter ved samme linje eller retning har tilhørighet til.
– Når rommet er på plass, vil vi merke forskjellen bedre. Da blir nok retningen også mer samlende, sier Stenvaag.
Ikke bekymret for jobb
– Vi som går her nå, er studenter med interesse for kvantedatamaskiner, men det er nok få på linja som planlegger å jobbe med dem, siden den teknologien ligger langt frem i tid, sier Stenvaag.
Han forklarer at det i dag stort sett bare er amerikanske selskaper, som Microsoft, som gir muligheten til å jobbe med kvanteteknologi. Likevel er ikke Stenvaag bekymret for utsiktene på arbeidsmarkedet.
– Går man fysmat, er man sikret jobb, så jeg blir nok en form for ingeniør, sier Stenvaag.
Kvante 2.0
Erik Folven er professor ved Institutt for elektroniske systemer på NTNU, og formidler ved den nye studieretningen. Han har stor tro på utviklingen i fagfeltet.
– Kvanteteknologi har eksistert lenge, men nå nærmer vi oss det vi kaller kvante 2.0. Da kan vi ta i bruk teknologien på en ny måte. I likhet med flere andre universiteter så har NTNU valgt å bli med på denne utviklingen, sier Folven.
Elektronisk systemdesign og innovasjon har hatt en retning som har lignet en del tidligere.
– Dette er en retning med flere spesialiseringer. Man kan gå en teoretisk vei, eller på et mer praktisk spor, der man kan få prøvd seg på nano-teknologi. Programmet kan passe for alle som er fascinert av den fundamentale fysikken, sier professoren.
– Viktig med studentmiljø
Folven har stor tro på at retningen vil gi en solid pakke med fag som vil gi god kompetanse og muligheter uansett veien videre. Det han er mer spent på er utformingen av studentmiljøet.
– Å rekruttere fra flere linjer, kan gjøre det vanskelig for studentene å skape en fellesidentiet. Vi håper fellesarealet kan bidra til dette, sier Folven.
Han mener at fokuset på fellesskapet er viktig for den nyopprettede linjen.
–Det er studentene som gjør et studieprogram til noe større enn bare en rekke fag på universitetet, avslutter Folven.
