Sosiologifestivalen 2023
Sosialt og sosiologisk på sosiologifestival
Pecha kucha, kuk-tegning og utepils, den akademiske høsten ringes inn med Trondheim sosiologifestival.
Sosiologifestivalen arrangeres for tiende gang i år av Socius Extremus, Trøndersosiologene, Sosiologisk poliklinikk og Institutt for sosiologi og statsvitenskap.
– Det var et resultat av at jeg holdt på med et sosiologisk prosjekt om festivaler rundt 2004. Så det var et slags eksperiment om det går an å lage en slags festivalstemning ut av en faglig disiplin, sier sosiologiprofessor ved NTNU, Aksel Tjora, som startet festivalen.
– Ideen er å forsøke å lage en hyggelig happening med festivalstemning med sosiologi som disiplin, i hovedsak rettet mot studenter, men også folk som jobber med det.
Når man skal lage en blanding av akademia og festival med musikk og moro, tar det på økonomisk. Å leie lokale, dekke utstyrskostnader og lignende er dyrt, og med lite sponsormuligheter har det vært vanskelig å arrangere årets festival.
– De som holder kjøret her er flere organisasjoner og institutter. Det er mange arrangører. Det er en økonomisk toll, og så vidt vi klarer å finansiere det, bare å leie lokalet koster ganske mye, forteller Tjora.
Han ønsker at det skal bli lettere å kunne fortsette å arrangere festivalen.
– Det er litt absurd at NTNU med så mange studenter ikke har et lokale man kan bruke til slikt. Og så har linjeforeningen og sosiolog-foreningen minimalt med penger, det er ikke en linjeforening på Gløs.
LES OGSÅ: NTNUs kåthet for Gløshaugen hjelper kun dem selv.
I snakk med noen av studentene på festivalen er det tydelig at de har en følelse av at de er testobjekter i et forskningsprosjekt om blanding av fag og moro, uten at dette går stort ut over deres opplevelse av arrangementet.
– Det er en fin sosial arena. Vi har vanligvis ikke slike muligheter i pedagogikk for å kunne møte folk som jobber med og studerer på tvers av disiplinen. Å se at andre eksisterer utenfor seminargruppene er fint, sier Nicolai Amador, som tar breddeåret sitt i sosiologi.
– Forsvinner festivalfølelsen når det er et så stort fokus på den faglige disiplinen og det er obligatorisk oppmøte?
– Erfaringsmessig har studentene forsvunnet litt i løpet av kvelden, men dette er første gang vi har hatt det på en fredag og vi ville se om vi greier å få dem med på å ha det gøy.
Tjora kritiserer, med et glimt i øyet, studentene på et punkt de sjelden ellers får kritikk for.
– Studentene er kanskje litt dårlige festere. Vi ville teste ut om de er med mer om det er en fredag. Etter min erfaring, og det er nok litt fordommer i det også, så er studentene enten litt for flinke på å feste eller ikke i det hele tatt.
– Lider studentene av litt for mye «flink pike»-syndrom?
- Ja, det er mange snille jenter og snille gutter, som enten drikker seg helt drita eller drikker ingenting. Når vi har hatt festivalen på onsdager og torsdager så kan man ta noen øl i løpet av kvelden, men man trenger ikke å være drita når det blir midnatt og man skal på forelesning dagen etter. Derfor tenkte vi at vi heller skulle teste en fredag, så kan de heller bruke dette som et vors om de skal ut på byen etterpå.
LES OGSÅ: – Så lenge det er lovlig er det greit.
På festivalprogrammet står «pecha kucha» skrevet som et slags høydepunkt, en japansk type presentasjon med samtaleform og 20 bilder. Studentene hadde i oppgave å presentere bacheloroppgaven sin i løpet av 6 minutter og 40 sekunder.
– Som et faglig innslag var det et konkurranse-preg over oppgaven som gjorde presentasjonene mer spenningsfylte, hvordan tror du det var for studentene?
– Mange som har skrevet bacheloroppgaven sin i sosiologi oppfatter dette som en fisle-oppgave, men for mange er dette deres første forskningsprosjekt som presenteres for mange folk. Jeg var veldig fornøyd med hvordan de håndterte oppgaven i dag.
En del av programmet, kalt «Sosiologisk ferskvare», fungerte som en introduksjon til to masteroppgaver, skrevet av Ane Kongsdal og Thomas Torp. Kongsdal fortalte blant annet at det var nødvendig med egen nordnorsk ordliste i hennes oppgave om kuktegninger på mannsdominerte arbeidsplasser.
I samtale med førsteårsstudent Emilie Wiesner om hvordan festivalen oppleves for de nye studentene, virket det som en suksess:
– Sosiologer i arbeid er noe som var gøy å se på. Selv foreldrene mine tviler på om jeg kommer til å få en jobb ut av denne utdanningen fordi de ikke vet hva det går innunder, men det å faktisk se og høre hvordan folk bruker det i arbeidsdagen er en god inspirasjon.
LES OGSÅ: Hvorfor tror du?: Et møte mellom fire troende.
