
Har ikke samme tilbud som NTNU-studentene
Velferdstinget mener det er mulig for private høyskoler å skaffe Sit-kantiner. Likevel har de ikke det tilbudet i dag.
Tekst: Lisa Botterli Flostrand, Nora Rydne
Til tross for at Sit i 2017 skal utvide og forbedre sitt mattilbud er det ikke alle campusene som drar fordel av dette. Studentene ved Høyskolen Kristiania betaler samme semesteravgift som de andre campusene (510 kroner), men har ikke de samme tilbudene. På høyskolen er det en liten, privatdrevet kantine hvor man ikke kan benytte tilbud som fruktabonnement, eller lunch- og middagstilbudene som Sit tilbyr på andre campus.
Direktør for campustjenester Espen Holm i Sit forteller at midlene til å drive kantinene og kafeene ikke kommer fra semesteravgiften.
– Semesteravgiften benyttes ikke til å subsidiere kafevirksomheten, så studenter uten Sits mattilbud mister ikke noe de har «betalt for», sier Holm.
Private høyskoler legger gjerne ut kantine- og kafevirksomhet på anbud, og da vinner ikke alltid Sit.
– Sit-kantine har aldri vært et tema
Høyskolen Kristiania huser ikke bare høyskolestudenter. Majoriteten av studentene er fagskolestudenter, og kan derfor ikke benytte seg av Sits tilbud. Avtroppende leder Trond Skalberg i Studentunionen i Trondheim mener at dette er en av faktorene som gjør at det er vanskelig å etablere Sit-kantine ved Høyskolen Kristiania.
– Det er kun én mann som diver vår kantine, og det gjør at vi får et mye mer personlig forhold til kantina. Studentene kan være med på å bestemme hva som skal selges i kantina på en annen måte enn man kan på andre campus, sier Skalberg.
Han forteller at Sit-kantine på Høyskolen Kristiania aldri har vært et tema når Studentunionen har vært i dialog med Sit.
– Det virker som studentene er fornøyde slik tilbudet er nå, men vi åpner gjerne for dialog med Sit om det skulle være ønskelig, sier han.
Går heller sulten hjem
Isa Fagerholt studerer journalistikk på Høyskolen Kristiania, og er ikke den som utnytter seg mest av kantinetilbudet på skolen. Hun handler i kantina omtrent to ganger i måneden, og sier at det først og fremst handler om pris for hennes del.
– Jeg går heller sulten hjem enn å kjøpe mat her i kantina hver dag, sier hun.
Kantina har et utvalg av brød, wraps og rett i koppen, i tillegg til et bredt utvalg av brus og annen drikke. Kantina har også en salatbar, men til 17 kroner per hekto mener Fagerholt at det hadde vært bedre med et bredere utvalg i brøddisken. Til sammenligning koster salatbaren på Rema 1000 i Olav Tryggvasonsgate 13,90 kroner per hekto.
Hun kjenner seg ikke igjen i Skalbergs uttalelse om at studentene er med på å bestemme utvalget i kantina. Hadde hun kunne forandret på én ting, hadde det vært større fokus på sunn mat.
– Jeg synes ikke det blir satt nok i fokus, verken når det gjelder mat eller frukt. Når også salatbaren er så kostbar, blir det ikke så mye å velge mellom, sier Fagerholt.
– Studentene må selv jobbe for Sit-kantiner
Leder Ida Medina Jodanovic i Velferdstinget understreker at de ønsker et likeverdig tilbud for alle studentene i byen, men at studentene på private høyskoler må jobbe for å få Sit-kantiner hvis de ønsker det.
– Sit er ofte positive til å drive kantine og kafé på private campus, men administrasjonen ved den enkelte skolen må også være villige til det, sier hun.
Jodanovic påpeker at hun selv kjempet for Sit-kantine på BI da hun var student der, men at forslaget stoppet i administrasjonen. Likevel mener hun at det finnes håp for høyskolestudentene som ønsker å etablere Sit-kantine på sitt campus.
– Dersom studenter ved høyskoler uten mattilbud fra Sit ønsker å få dette, kan man henvende seg til det studentpolitiske organet ved skolen. Velferdstinget vil støtte studenter som ønsker et bedre mattilbud, sier Jodanovic.