Åpenhetens paradoks

Til tross for et mer åpent samfunn, viser statistikken at studenter sliter mer enn noen gang. Hjelper det egentlig å snakke om det?

Publisert

Én av tre studenter oppfyller kriteriene til en psykisk lidelse. Det sier resultatene til Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (Shot) som ble publisert i september 2023. Disse tallene fikk flere til å sperre opp øynene. 

SYKELIGGJØRING: Gunvor Marie Dyrdal
mener at vi må bli bedre på å ha et mer
nyansert språk når vi snakker om psykisk helse.
SYKELIGGJØRING: Gunvor Marie Dyrdal mener at vi må bli bedre på å ha et mer nyansert språk når vi snakker om psykisk helse.

– Det er alarmerende at det er så høye tall. Studietiden vet vi kan være krevende for mange, men når så mange rapporterer slike plager, må vi se om det er noe mer enn en krevende livsfase som kan ligge bak, sier førsteamanuensis i mindfulness og positiv psykologi Gunvor Marie Dyrdal.

 De skyhøye tallene kommer i en tid hvor man oppfordres til å snakke høyt om tabubelagte temaer og samfunnet av mange oppleves som mer åpent enn noen gang. Likevel trekker ikke Dyrdal frem samtalen om psykisk helse som hele løsningen for at studenter skal få det bedre. Kanskje er det heller en del av problemet. 

På alvor

 Ida og Trym Ulriksen er samboere. Begge studerer og har opplevd å ha en psykisk lidelse som har påvirket livene deres i svært stor grad. Hun har generalisert angst som har vært med henne hele livet, mens han nylig ble diagnostisert med bipolar lidelse. 

– Jeg fikk påvist type én etter en innleggelse i fjor. Det er en rar diagnose som gjør at jeg kan ligge i sengen i to uker og ikke få til noen ting. På den andre siden kan jeg ha ganske ekstreme skippertak hvor jeg kan skrive en oppgave på 4000 ord på en halv dag i en manisk periode, forteller Trym Ulriksen.

SAMMEN OM DET: Ida og Trym Joakim
Ulriksen har gjennom en åpen dialog blitt
komfortable med sine psykiske lidelser
SAMMEN OM DET: Ida og Trym Joakim Ulriksen har gjennom en åpen dialog blitt komfortable med sine psykiske lidelser

Deres erfaring med å være studenter med psykiske lidelser har gjort at de begge har et brennende engasjement for temaet. Trym Ulriksen skriver i dag master om menn og psykisk helse. Ida Ulriksen er PR-ansvarlig for studentorganisasjonen og festivalen En psykt vanlig uke. De er begge opptatt av å kunne prate åpent med dem rundt seg om deres diagnoser som kan være vanskelige å forstå seg på.

– Vi har snakket mye om det og gått mange runder med hverandre og dem rundt oss. Det har vært viktig for at vi og de rundt oss skal forstå hva diagnosene innebærer, sier Ida Ulriksen. 

Samtidig er de opptatt av å ikke bruke diagnosene som en unnskyldning eller snakke om det i situasjoner der det ikke er nødvendig. 

– Jeg vet at de gangene jeg trenger å kunne få hjelp på grunn av bipolardiagnosen, så er det viktig at de rundt tar det på alvor, sier Trym Ulriksen. 

Sykeliggjøring av språket 

Å bruke psykiske lidelser for å beskrive hvordan man har det, har blitt en del av manges hverdagsspråk. Dyrdal er i likhet med Ida og Trym Ulriksen opptatt av at språket vårt ikke skal misbruke diagnoser som ulike psykiske lidelser. Hun forteller om hvordan språket vi bruker i dag, kan være med på å sykeliggjøre hverandre og situasjoner vi står i. 

– Har vi angst eller er vi nervøse og redde? Opplever man stress, er det normalt, men angst er i større grad sykelig, en diagnose. Vi må spørre oss selv om vi sykeliggjør hverandre eller oss selv for noe som er ganske normalt i en skremmende situasjon. 

Hun forteller hvordan ordene vi bruker, påvirker hvilke forventninger vi har til livet. Ved å bruke et sykeliggjort språk gjør vi hverdagslige ubehagelige følelser og tanker unormale. Dyrdal tror dette kan være noe av grunnen til de høye tallene man så på Shotundersøkelsen. 

– De siste 20–30 årene har vi hatt en vekstperiode i Norge. Før visste de at livet inneholdt slit, vonde følelser og store spørsmål. Nå har vi hatt det mer behagelig med samfunnsmessig oppgang og stor grad av valgfrihet. Kanskje nesten litt for behagelig? Har vi glemt at livet er strevsomt og fått en forventning til at livet ikke skulle innebære dette, spør hun.

Hun stiller spørsmålet om man i dag snakker nok om hvor krevende det er å være menneske, og om man forventet mer motgang før. 

– Å tåle å være sårbare og modige er viktig, istedenfor å si at det er noe man ikke fikser siden man kjenner på ubehagelige emosjonelle reaksjoner. Vi må huske at de emosjonelle reaksjonene i seg selv ikke er farlige, og de er heller ikke noe som definerer oss for alltid.

LES OGSÅTrappegutta er tilbake

Bryte tabuer

LÆRT SEG SELV Å KJENNE: Åpenhet har gjort
at Ida Ulriksen bedre forstår hva hun selv
kjenner på.
LÆRT SEG SELV Å KJENNE: Åpenhet har gjort at Ida Ulriksen bedre forstår hva hun selv kjenner på.

 En psykt vanlig uke jobber aktivt for dette. Studentorganisasjonen jobber for å informere, spre kunnskap og få folk til å snakke om det som er tabu og ubehagelig. I fjor var det spesielt ett arrangement som gjorde ekstra inntrykk på Ida Ulriksen. 

– Vi hadde en guidet tur i Rustkammeret hvor temaet var krigstraumer. Vi markedsfører spesielt til studenter, men arrangementene er for alle. Her var det flere gamle krigsveteraner som kom og delte sine egne traumer fra krigen. Flere av dem fortalte at det var første gangen de hadde delt, forteller hun.

 Dette møtet gjorde det enda tydeligere for henne hvor viktig det er å bryte tabuer og snakke høyt om dem. I tillegg kjente hun på en takknemlighet for å leve i et samfunn hvor man kan snakke åpent om psykiske plager. 

– Det har vært ekstremt viktig for at jeg har fått forståelse for hva jeg selv kjenner på. Da jeg vokste opp, følte jeg meg ofte gal. Det er gjennom åpenhet at jeg har forstått hva det er jeg har kjent på, og at det ikke er sånn det skal være, sier hun.

Nyansere det

Denne åpenheten Ida Ulriksen forteller om, mener Dyrdal kan ha en bakside. Hun forteller at slik hjernen vår funker, vil man ofte oppleve mer av det vi fokuserer på. I dette tilfellet vil det derfor være naturlig at et økt fokus på psykiske plager gjør at flere opplever og dermed rapporterer om psykisk plager. Trym Ulriksen mener at de høye tallene fra Shot kan skyldes et lite konstruktivt fokus på temaet. 

– Det er veldig viktig å skille mellom psykisk sykdom og psykisk uhelse. De siste årene har jeg lært mye om min egen helse og fått et bevisst forhold til den. Det handler ofte om å gjøre noe som er tungt eller ubehagelig for å få det bedre senere, sier han.

 Samtidig er Ida og Trym Ulriksen opptatt av å ikke undergrave tallene. De mener studietiden er en krevende tid som kan ses på som en slags livskrise, med mange store spørsmål om hvem de er og hvor de skal. Dyrdal sier seg enig. 

VIKTIG SKILLE: Trym Ulriksen trekker et viktig
skille mellom psykisk sykdom og psykisk uhelse.
VIKTIG SKILLE: Trym Ulriksen trekker et viktig skille mellom psykisk sykdom og psykisk uhelse.

– At så mange rapporterer at de ikke har det bra, er et varsku uansett. Vi må se på hva som skal til for å få snudd det. 

Hun trekker frem samfunnet, og at våre egne høye krav til oss selv kan bidra til de urealistiske forventningene til livet. Det kan oppleves som at det ikke er plass til de ubehagelige følelsene.

– Vi må se på hvordan vi kan skape et mer åpent samfunn, hvor alle har en plass og man ikke alltid trenger å hige etter å være så suksessfull, sier Dyrdal. 

Hun legger til: 

– Måten vi prater om psykisk helse kan påvirke om åpenheten blir et fristed eller et fengsel. 

Syk med folk man er glad i

 For Ida og Trym Ulriksen har det blitt et fristed som gjør at de ikke lenger anser seg selv som en del av Shot sin statistikk. Ved å prate åpent om det de kjenner på med venner, er ikke diagnosene en like stor begrensning i hverdagen som før. 

– I en periode hvor jeg var alvorlig deprimert, ble jeg invitert for å se fotball med venner. Det krevde utrolig mye av meg, men da jeg kom dit, var alle samlet. De sa at før vi gjorde noe som helst, måtte vi adressere elefanten i rommet, forteller Trym Ulriksen.

Vennene brydde seg og ønsket å hjelpe. Han sier at det viste ham at de rundt aksepterte ham til tross for hans psykiske plager. 

Han legger til:

– Åpenhet handler om å kunne være seg selv og være syk med folk man er glad i. Det er dit vi må komme som samfunn. Da får det å snakke om det den effekten vi ønsker. 

LES OGSÅNTNU-styret ønsker valgutredelse

Powered by Labrador CMS