Rødt kort og Gullball
Rødt kort og Gullball
Da jeg begynte å skrive «Rødt kort og Gullball» i 2022, hadde Lionel Messi nettopp vunnet fotball-VM. Norge var ikke med.
Vi endte på tredjeplass i kvalifiseringsgruppen, foran Montenegro, Latvia og Gibraltar.
Når jeg nå skriver den siste utgaven av denne spalten, har Norge nettopp spilt kvartfinale i et verdensmesterskap. Ikke bare det: Vi var bare en vaier unna å få kjempe om medaljene.
Det er utrolig hvor mye som kan forandre seg på fire år.
Hvem hadde sett for seg at Norges seiersfeiring skulle bli etterlignet i pauseshowet under VM-finalen av k-popbandet BTS?
At lille Norge skulle være på alles lepper allerede før mesterskapet startet, bare på grunn av et par lagbilder?
Og hvem hadde trodd at en fyr fra Jæren skulle bli et av verdens heteste navn ved å jakte ned irakiske keepere, score noen mål og, som sjefen over alle sjefer, gå til anskaffelse av en vaskebjørn?
Det har vært en sommer uten sidestykke. En sommer der jeg, en stakkars fotballsupporter, brøt sammen i gråt i Storsalen fordi Norge nok en gang gjorde det umulige: Vi slo Brasil.
Hadde vi levd i en verden som ga mening, ville Haaland fått Gullballen i år. Den virkelige Gullballen. Det kommer han neppe til å gjøre, fordi Norge ikke kom langt nok i VM, og fordi Manchester City ikke vant ligaen.
At han og resten av det norske landslaget fortjener Under Duskens siste Gullball, er det derfor ingen tvil om.
Det røde kortet må derimot utgå. I stedet vil jeg dele ut en utestengelse på livstid.
Den går til det griske og korrupte krapylet Gianni Infantino, som i altfor mange år har brukt posisjonen som FIFA-president til å berike seg selv, både økonomisk og politisk.
Bare denne sommeren har han gjort mye galt. Å skrive om alt er det ikke plass til her, men for å ramse opp raskt: Han tillot amerikanske myndigheters diskriminering av afrikanske supportere og dommere. Han nektet å hjelpe det iranske laget. Han fjernet en suspensjon på en amerikansk spiller fordi Infantino er en annenrangs Monica Lewinsky og om ikke det var nok, prøvde han også å selge deler av VM til høystbydende.
I alt for mange år har denne forvokste babyen vært en parasitt på fotballen. Tiden er inne for en revolusjon.
Men den får rase i andre medier. Nå er Rødt Kort og Gullball sin over ti år lange tjeneste som Under Duskens skråblikk inn på en vill og uforutsigbar sportsverden over.
Takk for alt. Nå er tiden inne for å slappe av slik Ole Sæter gjorde etter Rosenborgs 2-0 seier over Sandefjord i 2024.
