Har tastaturet kua pennen?

Lyden av tastatur i forelesning er de fleste av oss kjent med. Nå spørs det om pennen er på veg tilbake.

Publisert Sist oppdatert

Den teknologiske hverdagen omgir oss alle, og for studentene har de teknologiske verktøya blitt en helintegrert del av studielivet. Eksamen, arbeidskrav, notat og anna – alt finner nå sin plass på denne arbeidsstasjonen. Slik har det blitt, og flere legger igjen skrivesakene hjemme. Penn og papir var en barndomsvenn. Tastaturet er din bestevenn. 

Pugger med penn 

LEGESKRIFT: Lektorstudentene Bendik Viuf og Jens Ruud Bunkholdt sier
at de håndskrevne notatene fort blir stygge.
LEGESKRIFT: Lektorstudentene Bendik Viuf og Jens Ruud Bunkholdt sier at de håndskrevne notatene fort blir stygge.

Lektorstudentene Veronica Opland og Camilla Kildegård på Dragvoll sitter og studerer. De har et arbeidskrav som snart skal inn. Skrivebøkene er framme, men ligger litt mer til sida. Framfor seg har de datamaskinen. For Kildegård har penn og papir lenge vært viktig, men nå er det datamaskinen som har tatt over.

– Jeg pleide å skrive for hånd, men det tar så mye tid, så jeg bytta over til å skrive på datamaskin. Forelesningene går for fort.

Dette er også flere enige i. I kjelleren på Dragvoll sitter Selma Mourad Vikeså og leser, og hun synes at datamaskin har flere fordeler, sjøl om hun mener at det egentlig er best å skrive for hånd.

– Når jeg skriver på datamaskin, får jeg med meg alt som foreleseren sier. Men det er også andre fordeler. Jeg synes det blir lettere å systematisere, og jeg kan flytte og endre det jeg trenger. Det får jeg ikke når jeg skriver for hånd. Det blir bare rot.

Hun har likevel ikke gitt opp håndskrivinga helt, og pugger hun eller skriver notat, er det ofte en penn i hånda.

– Skal jeg pugge fagstoff og begrep, pleier jeg ofte å skrive for hånd. Jeg tror jeg husker det bedre da.

LES OGSÅ: Kjøpte studentboligene Sit ikke ville ha

Falsk trygghet

Studentene har nok flere tanker og meninger om skrivemåter, og for mange er det snakk preferanser og vaner. Men hva sier egentlig ekspertene i saka? Audrey van der Meer er hjerneforsker og professor i nevropsykologi og har i flere år forska på læring og kognitiv utvikling.

– Jeg pleier å si at vi er kroppen vår,og at bevegelse er hjernen sitt språk. Jomer vi bruker bevegelse i våre daglige aktiviteter, desto mer bruker vi hjernen vår til det den er god på. Dette gjelder også når vi fører pennen med nøye fingerbevegelser.

HJERNETRIM: Hjerneforsker og professor i
nevropsykologi Audrey van der Meer forklarer
at jo mer vi bruker bevegelse , jo mer bruker vi
hjernen. FOTO: NTNU
HJERNETRIM: Hjerneforsker og professor i nevropsykologi Audrey van der Meer forklarer at jo mer vi bruker bevegelse , jo mer bruker vi hjernen. FOTO: NTNU

I forelesninger mener van der Meerogså at penn og papir fortsatt har sin plass. Professoren påpeker at det å skrive på datamaskin kan gi ei falsk trygghet. Du skriver fortere og mer, men det gir ikke bedre utbytte. Det går fra øret og rett i fingertuppene, og slik er det ikke med skriving for hånd.

– Man må bearbeide den innkommende informasjonen og kan skrive ned nøkkelord, små tegninger, bokser, understrekinger og piler. Denne type notattaking heter «visual notetaking» og er sannsynligvis vegen å gå, forteller forskeren. Men skriving er heller ikke et valg om å kun skrive på én av måtene, og det finnes altså en middelveg.

HENGE MED: Lektorstudentene Veronica Opland og Camilla
Kildegård klarer ikke skrive fort nok for hånd.
HENGE MED: Lektorstudentene Veronica Opland og Camilla Kildegård klarer ikke skrive fort nok for hånd.

– Bruk pennen på forelesning og tastaturet for oppgaver.

Uleselige forelesningsnotat 

På Dragvoll sitter lektorstudentene Bendik Viuf og Jens Ruud Bunkholdt og studerer. De skisserer det samme problemet som Opland og Kildegård

– Pennen holder ikke tritt med forelesninga.

– Det kommer an på hvilket fag jeg jobber med, men stort sett skriver jeg på datamaskinen. Når man skriver for hånd, rekker man ikke notere ned det foreleseren har sagt før vi har gått videre, sier guttene. 

HUSKE FOR HÅND: Selma Mourad Vikeså
skriver mest på pc, men liker å pugge begreper
med penn og papir
HUSKE FOR HÅND: Selma Mourad Vikeså skriver mest på pc, men liker å pugge begreper med penn og papir

Et anna problem oppstår når de går hjem og skal øve med notata sine. Da kan de nemlig bli umulige å tolke.

– Det kan være det samme hvilket fag det er, jeg skriver som ei kråke uansett, sier Viuf og ler godt.

På spørsmålet om skrivemåtenes framtid, svarer guttene noe ulikt:

– Å skrive for hånd er nok en døende kunst, mener Bunkholdt.

– Jeg tror nok heller at digitale notatblokker vil ta over for den tradisjonelle måten med penn og papir, kontrer Viuf.

De skulle gjerne ha skrevet med penn og papir, men tror det er en urealistisk ambisjon.

– Jeg ønsker jo det, men jeg ønsker jo også å drikke mindre Pepsi. Ingen av delene kommer til å skje.

LES OGSÅ: Gjør Gløs grønt igjen

Powered by Labrador CMS