Dypdykk i kjelleren

Pål Angelskår besøker Klubben på Studentersamfundet denne lørdagen. Hans nybakte studioplate The Cellar Door Was Open, I Could Never Stay Away ble nettopp utgitt, men Minor Majority-frontfiguren har mye mer enn bare det å by på.

Publisert Sist oppdatert

På den kommende turneen har han med seg en rekke kjente fjes. Martin Nordahl Andersen har tidligere spilt med Angelskår i Minor Majority, Karl Joachim Wisløff er avtroppende bassist i Orango, mens Ole Petter Andreassen har gjort karriere for lengst som trommis for folkeheltene i Black Debbath. Det kanskje mest interessante med lineup-en er at gitarist Roar Nilsen fra The Dogs ikke bare bidrar live, men har produsert hele albumet.

Tilbake på Samfundet

De siste årene har det blitt en del turer til Trondheim og Studentersamfundet. For det meste i Storsalen sammen med Minor Majority, men aller første gangen var faktisk på den minste scena, Knaus.

– Av alle studentsteder i Norge tror jeg Samfundet i Trondheim er det flotteste. Ikke minst siden det er så mange kule scener. Første konserten min utenfor Oslo spilte jeg på Knaus omkring 97, da med bandet «Familien Bra».

Selv om Angelskår har blitt vant til å spille i Storsalen sammen med Minor Majority, har han ingenting imot å være på Klubben når han opptrer solo. Klubben er anerkjent som en scene det er lett å få kontakt med publikum på, og de aller største tilhengerne setter naturlig nok mer pris på en intimkonsert.

– Uansett er det en dør bakenfor

Platen har vært ute siden slutten av august, og Angelskår forklarer også at selve innspillingen har skilt seg ut. Roar Nilsen har produsert plata, og spesielt bakgrunnen hans er noe Angelskår forklarer har gjort innspillingen mer morsom enn vanlig.

– Jeg synes stort sett det er veldig gøy å turnere og spille inn låter, men noen ganger kan det bli ganske kjedelig å spille inn. Denne gangen har det derimot vært veldig gøy.

Nilsen er klassisk skolert, og har jobbet mye med elektronisk pop, prog, og jazz. Så når Angelskårs i denne sammenheng enkle låter kommer, blir det en morsom arbeidsoppgave.

Det har heller ikke manglet på oppmerksomhet rundt soloskiva. Blant annet Klassekampen, Aftenposten og Dagsavisen har rost musikken, og samtlige medier har vært veldig begeistret over platecoveret som barndomsvenn Eivind Stoud Platou har designet.

– Eivind har laget alle platecoverene til platene jeg har utgitt. Det vi gjør er at jeg gir ham en tittel på plata så han har noe å jobbe ut ifra, så lager han et eller annet ut av det. Det eneste jeg sa til ham om denne plata var at jeg ville ha en illustrasjon, ikke et bilde.

Etter at albumet ble utgitt har det kommet en del spørsmål rundt coverets betydning.

Angelskår beskriver bildet slik:

– Ut ifra navnet har han laget dette coveret med alle dørene på forsiden. Han mener at hvis du først begynner å grave litt i det som ligger i kjelleren, så er det en hel haug med nye dører som åpner seg. Kjelleren er jo liksom der man setter ting litt vekk, stuer vekk ting man ikke har bruk for lenger. Det kan selvfølgelig også være et sted med masse gjemte skatter man har glemt at var der, som bare ligger bak noe man ikke bryr seg om. Så uansett er det en dør bakenfor, sier han.

Det er flere hemmeligheter i det fysiske formatet av platen. Hvis en bretter ut vinylen har Stoud Platou tegnet hvordan han selv husker Angelskårs kjellerstue fra hukommelsen. Her er det mange referanser til barndommen. Blant annet finner man en Marillion-plakat hengt på veggen, siden det var favorittbandet til Angelskår en lengre periode på ungdomsskolen.

Multiartisten

Pål Angelskår er mer enn bare en musiker. En rekke konserter med Minor Majority ble gjennomført i fjor, og kronet med en utsolgt konsert på Rockefeller i januar. Han slapp novellesamlingen Er vi venner igjen? i fjor sommer, og før det igjen har han utmerket seg med diktsamlingen I sommer skal jeg gifte meg med Cecilie. Samtidig med alt dette har han jobbet som lektor ved Bjørknes i Oslo.

Hvordan finner du ut at noe passer bedre inn i en sangtekst enn i en novelle? Tittelen på plata kunne kanskje ha fungert bedre i novelleformat?

– Jada. Det at jeg bruker så lange titler betyr jo egentlig at jeg ikke er så god til å lage titler. Jeg har jo lyst til å si mye. Jeg vil jo gjerne at en person som hører på en låt jeg har brukt masse tid på å lære skal være litt nysgjerrig. Nysgjerrig nok til at du gidder å bla videre, men så har jeg vært litt overivrig noen steder. Det får stå sin prøve.

Angelskår mener at det er en del motsetninger mellom formatet å skrive låter og å skrive noveller. Dette forenkler arbeidet med å avgjøre i hvilket format en eventuell inspirasjon skal.

Han forklarer videre at man i en novelle kan skrive ganske mye, og samtidig fortelle veldig lite. Med en novelle ønsker han mer å etterlate leseren litt undrende.

– Opplevelsen skal komme via det man tenker i etterkant. Vi leser toppen av isfjellet, og antydningen står ofte sentralt i en god novelle, sier Angelskår.

At det er en forskjell mellom det å skrive sangtekster og noveller er han glad for.

– Jeg tenker på det å skrive poptekster og sanger generelt som en helt annen type stil enn det å bare sette seg og skrive. Og det er jeg glad for, for da føles det også som to forskjellige ting. Når man har drevet med musikk en stund er det utrolig godt å sette seg og bare skrive. Popmusikk dreier seg tross alt 65-70 prosent om melodi.

Dritgod på norsk?

Etter at Minor Majority har blitt aktive på konsertfronten igjen, er det naturligvis mange som lurer på om det gamle bandet vil komme med noe nytt materiale i framtiden.

– Med Minor Majority drev vi ikke med noe annet. Alle jobbet bare med musikk i ti år. Så da vi bestemte oss for å legge Minor på pause, så skjønte vi at det naturligvis ville ta litt tid før den noten kunne hentes igjen.

Likevel utelukker ikke Angelskår noe. Det å ha gjenopplivet Minor Majority på konsertfronten har helt klart vekket interessen for å kanskje spille inn noe igjen i framtiden forteller han.

Hvor er musikeren Pål Angelskår om 15 år?

– Holder jeg på fortsatt, så synger jeg kanskje viser på norsk? Jeg vet ikke, det er vanskelig å si når man har gjort nok. Er jo sånne perioder når man føler at man ikke har noe nytt å komme med, og andre ganger at jeg er dritgod og har masse gode ideer.

Det vil nok være vanskelig å si hva som skjer 15 år fram i tid, men er det noe som ikke frister Angelskår er det å følge strømmen. Hvis det først kommer en plate på norsk så skal det være av de riktige årsakene. Mye tyder i hvert fall på at ikke hørt det siste fra verken musikeren, forfatteren eller lektoren Pål Angelskår.

Powered by Labrador CMS