
170 håndverksbryggerier i Norge
— Vi kan risikere at det blir en overetablering av ølprodusenter, sier direktør Petter Nome i Bryggeri- og drikkevareforeningen.
Nome mener at hvis økningen i antallet bryggerier fortsetter slik den gjør i dag vil flere av dem bli nødt til å legge opp.
— Det er en grense for hvor mange øltyper det er plass til i norske butikker, sier han.
Må jobbe deltid på Bama
Et av bryggeriene som må tilpasse seg den stadig hardere konkurransen, er trondheimsbaserte Austmann. Fra lokalene ved Essos depot på Høvringen drives det som i dag er byens største håndverksbryggeri. I 2014 hadde bryggeriet røde tall i regnskapet, men i 2015 snudde trenden. Nylig ble det kjent at Austmann får Norges nest største ølprodusent, Hansa Borg, som medeier.
— Vi er nødt til å vokse, da vi ikke kan leve av den produksjonen vi har i dag, forteller Vinko Sindelar.
35-åringen er ikke bare daglig leder ved Austmann: For å få hjulene til å til å gå rundt har han vært nødt til å arbeide deltid som fruktpakker hos Bama.
— Vi har alltid visst at det ville være vanskelig å tjene penger ved å brygge i den størrelsesordenen vi gjør i dag. Det blir alt for få liter med øl sett i sammenheng med antall arbeidstimer. Derfor er det nok mange mindre bryggerier som etterhvert går lei. Vårt mål er å utvide, slik at vi kan fortsette å gjøre det vi liker aller best.
Tjener ikke penger på butikkøl
I dag har Austmann i alt 35 tappelinjer bare i Trondheim, og ølet deres selges blant annet på barer i Berlin og Rotterdam. Austmann på flaske fås kjøpt hos Meny og på flere lokale Coop- og Rema-butikker.
— Vi trenger å få ølet vårt ut i matvarebutikkene. Bryggeriet tjener så å si ikke penger på salget der, men det er et viktig utstillingsvindu for produktene våre. Pengene vi tjener kommer for det meste fra salg av fatøl på restauranter og i barer. Om vi skulle ha startet opp i dag ville vi ha begynt med en bryggepub, der man brygger øl som selges direkte til kundene, à la Mikrobryggeriet, sier Sindelar.
Nome er enig i at en kombinasjon av brygging og restaurantdrift kan være veien å gå for mange av de mindre aktørene.
— Å drive et mikrobryggeri i tilknytning til en restaurant, en bar, eller et hotell kan være en metode for å holde hodet over vannet, sier han.
Hansa Borg, en essensiell ingrediens
Ifølge en studie gjort av to masterstudenter ved NHH har bryggerienes erfaring, kunnskapsnivå, og størrelse mye å si for deres økonomi. Studentene fant ut at flere av de større bryggeriene fikk lavere råvarepriser og hadde bedre distribusjonsnettverk enn de mindre produsentene. For Austmann var Hansa Borgs inntreden helt avgjørende for bryggeriets framtid.
— Uten dem hadde vi kanskje måttet legge ned produksjonen. Vi får tilgang til hele deres organisasjon. De har blant annet laboratorier og flere personer som jobber med markedsføring. Med Hansa Borg på laget får vi også kunnskap og penger til å bygge et nytt produksjonsanlegg i Trondheim, sier Sindelar.
Austmann fra Sarpsborg
I første omgang vil Austmann trappe opp produksjonen gjennom å flytte bryggingen av butikkølet til Borg i Sarpsborg eller Christianssands Bryggeri i Kristiansand.
— Vi kan ikke bygge et nytt bryggeri uten å være sikre på at vi faktisk greier selge det vi produserer, sier Sindelar.
Men mister dere ikke håndverkspreget og den lokale tilknytningen når dere velger å produsere butikkølet på et industribryggeri utenfor Trondheim?
— Håndverksbrygging handler ikke om størrelse, det dreier seg om å bruke gode råvarer, og om å unngå snarveier som går på bekostning av kvaliteten. Dessuten er dette bare en midlertidig løsning. Etter planen flytter vi all vår ølproduksjon til et nytt bryggeri her i Trondheim. Forhåpentligvis ruller den første pallen med øl ut fra det nye anlegget allerede i 2017, avslutter Sindelar.