30 år med Avant Garden

Avant Gardens historie har vært preget av konflikter, usikkerhet og identitetskriser. Når de nå lager en jubileumsbok, har de valgt å bruke folk fra utsiden.

– Vi skulle gjerne hatt gode venner som skrev om oss, men det hadde ikke blitt bra. Nå får vi en mer ærlig og usminket versjon av historien vår, sier teatersjef Per Ananiassen.

Inspirasjon til feltet

På Folkets Hus i Avant Gardens kontorer, sitter Ananiassen sammen med Elisabeth Egseth Hansen, redaktør for den kommende boken. Hansen arbeider for tiden som dramaturg på Trøndelag Teater, men var en periode kunstnerisk og daglig leder for Avant Garden. Hun er enig med Ananiassen.

– For å få et godt analytisk perspektiv på historien, er det viktig å bruke utenforstående bidragsytere, som har en viss distanse fra teateret, sier hun.

Arbeidet med boken er fremdeles i startfasen, men teatersjefen og redaktøren har allerede forhåpninger om bokens framtidige betydning. Både Ananiassen og Hansen tror den kan bidra med faglig inspirasjon til scenekunstfeltet.

– Behovet for faglitteratur innen scenekunstfeltet er stort, og vi håper den kan bli brukt i teaterstudier. Samtidig skal boken være aktuell for de som er interessert i scenekunst, forteller Hansen.

Hansen forteller at det er mye godt arkivmateriale, og mener det vil bli en visuelt god bok.

– For unge mennesker på startstreken kan det virke inspirerende å lese om hvordan noe har blitt til. At innsats og ståpåvilje er viktig for å få til noe, sier Ananiassen.

Viktig for teaterbyen

Da Avant Garden startet opp på 80-tallet, ble også andre frie kunstscener i Norge stiftet. Grunnlaget var at uetablerte kunstnere trengte et sted å vise kunsten sin.

– For meg er teaterhusets identitet i stor grad knyttet til navnet Avant Garden. Det gir en forståelse av at huset er en opponent mot tradisjonen og det bestående, både når det gjelder form og innhold, sier Hansen.

På de 30 årene de har eksistert, har scenekunsten i Norge blomstret, og Avant Garden har hatt en sentral rolle. Hansen beskriver letingen etter materiale i arkivet som en skattejakt.

– Det er spennende å se på kunsten og det samfunnet kunsten befinner seg i. Hvilke kulturpolitiske valg og endringer som har påvirket teaterhuset, og omvendt, sier hun.

Hansen forteller videre at det er viktig å se på Avant Garden i en lokal og regional sammenheng.

– Vi har store byer med store teaterinstitusjoner, men den dynamikken mellom Avant Gardens programmerende teater, og institusjonsteateret, er viktig. Det gjør at vi kan kalle Trondheim en teaterby, sier hun.

Kunstnerisk framvekst

Til bokprosjektet skal ulike fagpersoner og kunstnere skrive tekster. Teaterviter Hallfrid Velure ved Høgskolen i Lillehammer er en av forfatterne. Med en økende kunstnerbestand, tror Velure at de programmerende scenene er et svært viktig bidrag for utviklingen for norsk scenekunst.

– Visningssteder som Avant Garden er viktige for at kunstnere kan få vist arbeidet sitt, og få et fagmiljø å utvikle seg i. De programmerende scenene bidrar til god kunstnerisk framvekst, fordi de har plass til et mangfold av kunstneriske sjangrer og uttrykksformer, forteller hun.

Velure mener scenekunstfeltet i Norge er lite, og det er hovedgrunnen til at hun ønsker å bidra i boken.

– Det blir produsert få artikler om scenekunst, og forskningen på feltet er spinkel. Slike jubileumsbøker er derfor viktige. Både som dokumentasjon og en del av den offentlige samtalen om scenekunstutvikling i Norge, sier Velure.

Den største utfordringen

Avant Gardens lange historie er blant annet preget av uforutsigbar økonomi, og har til tider gitt en usikker framtid. I 2003 førte det til en drastisk endring.

– Avant Garden gikk fra å være kompanistyrt til å bli en selvstendig stiftelse med eksterne styremedlemmer. Dette var smertefullt for de som hadde bygget opp teateret, men det var helt nødvendig, forteller teatersjef Ananiassen.

Ananiassen mener boken kan ha en stor betydning for teaterhusets videre framtid.

– At andre reflekterer over oss, får oss til å forstå hvem vi er. Det å tenke på hvem vi er, hva vi har vært og hvem vi vil bli. Det betyr mye for veivalg videre. Dette handler om vår bevisstgjøring, sier han.

Av alle utfordringer teaterhuset har gått igjennom, er lokaliseringen av huset den største av dem. Hansen har selv vært involvert i diskusjoner om beliggenhet.

– Denne problemstillingen går langt tilbake i tid. Til og med da jeg jobbet her var det et sentralt tema. Spørsmål om hus og et sted å være har alltid stått på agendaen, men det har aldri vært nærmere en realisering enn nå, forteller bokredaktør Hansen.

Teatret jobber nå med planer om å flytte til Rosendal teater i Innherredsveien.

– Om vi får flytte inn i Rosendal teater neste år, vil en bokutgivelse være en perfekt anledning til å markere overgangen fra Folkets Hus til Rosendal. Realiseringen av et nytt hus og boken, er to prosjekter som styrker hverandre, sier Ananiassen.