Aggressiv ordkrig

Det er mer enn én gruppe mennesker som kommer inn i lokalet, ser seg rundt etter sitteplass, og må gå igjen i skuffelse. Antikvariatet er uvanlig folksomt, men stemningen er like god som alltid i de koselige lokalene på Bakklandet. Det er nest siste kveld i kulturfestivalen Ugress, og det er duket for midtnorsk semifinale i poesislam.

– Er det noen her som har vært på poesislam før? spør konferansieren fra scenen.

Fåtallig, men entusiastisk applaus. Han fortsetter med å spørre om det er mange som i kveld overværer poesislam for første gang. Nå klapper langt større deler av publikum. Det er tydelig at poesislam er nytt for de fleste, men at interessen på ingen måte uteblir av den grunn.

Mens de som var heldige nok til å få seg sitteplass lytter med tålmodighet i blikket og øl i hånda, forklarer konferansier Trond Wigen, fra rapgruppen «Gode Ord Dør Sist», reglene fra scenen. Ingen musikk, ingen rekvisitter. Oppgaven er å fremføre en selvskrevet tekst og vinne publikums hjerter.

I kveld er det Litterært Kollektiv som er vert for konkurransen, som er åpen for alle. Poesislam kan beskrives som en krysning mellom diktopplesning og standup. Utover kvelden blir det tydelig at det også har tydelige likhetstrekk med rapsjangeren.

Publikum har makta

En etter en går deltakerne på scenen for å framføre den første av totalt tre tekster de skal lese opp denne kvelden. Det er store variasjoner i både framførelse, stil og tema. Den første deltakeren som entrer scenen leser en rapaktig tekst fra mobilen, før neste deltaker forteller publikum om mulighetene for en bedre verden.

Videre veksles det jevnt mellom rap-inspirerte framføringer med aggressiv ordlyd og drømmende diktframføringer. Hos én deltaker er temaene på de finurlige rimene vidtspennende, men aldri uten referanser til hund. Det er spennende å lure på hva som blir det neste, og det er morsomt å se hvordan en tilsynelatende stille person forvandles i det vedkommede går opp på scenen, og snart roper ut rim på både utpust og innpust uten fnugg av sjenanse.

Ikke bare rap-sjangeren er representert når det gjelder musikk. Vokalist i Trondheimsbandet Venner, Sofie Olaisen, er en av deltakerne som utmerker seg med sin entusiastiske framføring av bandets egne sangtekster. Som den om å stjele leker hos Kim.

Etter hver opptreden, er det opp til fem tilfeldig valgte jurygrupper blant publikum å gi deltakerne poengsum. Oransje ark holdes opp i luften, og resten av tilskuerne klapper når de er enige. Publikum involveres dermed i mye større grad enn på forestillinger flest. Når poengene er talt opp, er det Johan J. Køber som går av med seieren.

Fra rap til poesislam

– Jeg har rappet siden barneskolen. Poesislam er litt nyere for meg, dette er vel det femte arrangementet jeg deltar på, forklarer Køber etter å ha vært på scenen for sin seiersframføring.

Den 20 år gamle musikkteknologi-studenten er en av flere deltakere som har sin bakgrunn i rap.

– Jeg kom tilfeldigvis over et poesislam-arrangement i hjemkommunen min, og bestemte meg for å melde meg på. Det er veldig lett å overføre rap til poesislam.

Siden den gang har han fått stadig større interesse for poesislam. Han forklarer at det er få forskjeller mellom rap og den typen poesislam han framfører, og at hovedforskjellen er mangelen på musikk og de reglene man må holde seg til i poesislam.

Ifølge rapperen er det poesislam mer utbredt i Oslo enn i Trondheim. Det er likevel ikke veldig utbredt noen av stedene.

– I USA har det eksistert i flere tiår, der er det en mye større greie.

Lokalet begynner å tømmes, men lufta er fortsatt tung og bærer preg av den store folkemengden som presset seg sammen i rommet for å høre på Køber og de syv andre deltakerne. Kvelden ser ut til å være vellykket for alle parter, og skal man dømme ut fra oppmøte og stemning er det ikke lenge før poesislam blir godt etablert i Trondheim også.