Avslutt kred-hysteriet
Det snakkes mye om det å ha «kred». Særlig i musikkverdenen og musikkretser er dette et ord som er flittig brukt. Altså det å ha kredibilitet, - eller troverdighet, om du vil. Musikkjournalisten Tor Milde er en av dem som har fått satt spørsmål ved sin kredibilitet etter at han stilte opp som Idol-dommer.
«Det er riktig at mange musikkjournalister er opptatt av kredibilitet, men som den popjournalisten jeg er, har jeg aldri hatt kredibilitet», sa Milde i en kommentar til TV2 Nettavisen den gang.
Hva sier egentlig Milde her? Betyr det at popmusikkentusiaster ikke har «kred» i hele tatt? Og svaret på det er vel ganske klart «ja». Men ingen regel uten unntak. Ingen vil dømme deg for å like The Beatles - selv om det i «kred-kretsene» vil gi betydelig mer respekt å si at gutta fra Liverpool var mer enn litt oppskrytt. Smak er subjektivt, og hysteriet rundt det å ha «kred» har tatt helt av. Det viktige er å være ærlig med seg selv. Ikke «namedrop» obskure indie-band kun for troverdighetens skyld.
Jeg påberoper meg ikke å vite sannheten. Problemet er hele kredibilitetsspørsmålet. Er det virkelig sånn at vi skal bry oss så mye om hva den selvutnevnte musikkfeinschmeckeren måtte synes og mene om oss? Jeg mener nei. For hva så om du liker både indie-rock og Amy Diamond, eller noe annet av popmusikken som spilles på eteren.
Spesielt indie-scenen er opptatt av «kred», der utgivelsesprosessen er viktigere enn selve musikken. Odd Torleiv Furnes er doktorgradsstipendiat i musikk ved Universitetet i Oslo. Han skrev i 2003 på nettstedet ballade.no at det i grupperinger med påstått høyest integritet, som indie-scenen, kan synes som om det ikke er musikken i seg selv, men hva den symboliserer, som er viktig.
Derfor en oppfordring: Lik det du liker og drit i hva de besserwisserne måtte synes. Ingen skal kunne fortelle deg hva DU skal kunne høre på.
