Behagelig bedrag
Tekst: Merete Skogrand
Studentersamfundet Interne Teater. Instruktør: Fredrik B. Abrahamsen og Per-Jørgen Olsen
Studentersamfundet, 7. februar
TEATER
Studentersamfundets Interne Teater (SIT) er klare med årets første forestilling, og det er igjen Harold Pinter som står på programmet.
Pinters skuespill fra 1978 er et trekantdrama hvor Emma, Roberts kone, har hatt et forhold til Roberts bestevenn, Johan. Johan tror at Robert er uvitende om affæren, men den gang ei.
I åpningsscenen møtes Emma og Johan to år etter at deres forhold er avsluttet. Året er 1977 og stedet er en restuarant. Informasjon om tid, sted og situasjon får publikum fra et lerret som er spent opp på den ene kortveggen i teatersalen. Dette er et spennende grep som gir publikum nødvendig informasjon på en enkel måte.
Stemningen mellom Emma og Johan, spilt av Monica Lindanger og Trond-Atle Farestveit, er god, men da Johan får vite at Emma har fortalt sin ektemann om sidespranget settes konflikten. Gradvis får vi bedre kjennskap til relasjonene og hva som har skjedd tidligere ved at historien går bakover i tid. Jo lenger ut i stykket man kommer, jo mer informasjon får man, selv om stykket i utgangspunktet startet med de seneste hendelsene. Utover i handlingen blir man minnet på tidligere utsagn og situasjoner, som gjør at scenene får et slør av komikk.
Scenen på Knaus er rektangelformet med publikum plassert på to sider. Spillet foregår i midten, og når karakterene ikke er aktive i handlingen sitter de i blant publikum. De er tilskuere til dramaet, samtidig som de er i rolle. Scenen er minimalistisk innredet med få og flerfunksjonelle sceneelementer. Disse er i likhet med scenerommet svarte. Stemningen dette skaper er kald, men kostymene er fargerike og i tråd med 1970-tallets estetikk, hvilket bidrar til å gi liv til handlingen.
Teksten står i sentrum i SITs oppsetning av Pinters Bedrag. Det er mye dialog, og tidvis oppleves det som om handlingen drukner i alt snakket. Likevel klarer skuespillerne å opprettholde intensiteten i spillet, og de fire på scenen gjør en svært god jobb.
Samspillet skuespillerne i mellom er sterkt, og de er fokuserte. Timingen sitter som et skudd, og replikkene er overraskende, men presise. Skuespillerne har trolig jobbet lenge med karakterene, for følelsen av at disse menneskene kjenner hverandre så godt at de vet hva motparten vil si – og dermed allerede har et svar på det – er absolutt tilstede. Likevel klarer de å framføre sine replikker på en overraskende måte med en lett arroganse og nysgjerrighet. Anspentheten skaper en spenning i det bedragerske universet.
Dialogen står i fokus i Bedrag, og det er tidvis for mye tekst som skal ut. Likevel kommer komikken godt fram, og skuespillerne utmerker seg på en positiv måte. Årets første SIT-oppsetning er underholdende og verdt å få med seg.
