Bestialitetens historie
De 7 dødssyndene - Storsalen - 23. oktober
I 1966 ga Jens Bjørneboe ut boken Frihetens øyeblikk. Dette er den første boken i triologien Bestialitetens historie. Med disse bøkene ønsket Bjørneboe å sette menneskets ondskap i system. Den samme målsetting har Kristopher Schau og hans to våpendragere Øystein Karlsen og Morten Ståle Nilsen. «De 7 dødssyndene» som skal vises på TV2 i vinter fikk sitt første møte med publikum i Storsalen. Geleidet av Schau og Karlsen fikk vi se halve første episode, noen morsomheter og scener som blir for sterke for TV.
Nå gleder jeg meg som en unge til sendestart. Programmets konsept er enkelt og likeså nyskapende. I løpet vinteren skal vi en gang for alle få svar på om helvete eksisterer. Ved å begå de syv dødssyndene mener Schau han bør havne der om dette er tilfelle. I hvert program reiser de til et syndig sted og begå synden etter beste evne. Dette innebærer blant annet latskap i Danmark, misunnelse i Sverige, forfengelighet i USA og utukt i Thailand.
Vi får se fråtsing som bare Elvis kan. Schaus døgn som Elvis er hysterisk. Mannen som har alt vi andre kan ønske oss, har kranglet seg til å leve ut sin store drøm. En frokost med ritalin, valium og paracet sammen med toast dynka i margarin, peanøttsmør og bacon definerer fint fråtsing.
Utukt i Thailand har allerede skapt avisoppslag. Sekvensen vi fikk se herfra inneholdt dverger, menn, kvinner og en hund. Heldigvis ramler ikke Schau og co. i Jackass-fella. Stuntene pakkes inn i referanser til Bibelen, og smarte kommentarspor. Slik blir det en helhet og ikke bare enkeltstående vittigheter.
At programmet blir vinterens snakkis er en påstand jeg tviler på at jeg kommer til å gå tilbake på. Det lukter førstesideoppslag i tabloidene, mange vil gå hardt ut mot programmet og flere vil elske det. De 7. dødssyndene er ekkelt, vondt, politisk ukorrekt, intelligent og genialt.
Menneskets ondskap blir elegant satt i system i «De 7 dødssyndene». Årets beste TV-program har enda ikke kommet!
