Blå tendenser
Den siste farsotten innen markedsføring skjer trådløst, og tikker rett inn på din mobiltelefon.
Tenk deg at du går gjennom Trondheim sentrum. Du lurer på når bussen går, og kaster et blikk ned på mobiltelefonen og får svar. Deretter passerer du favorittklesbutikken, og får beskjed, også gjennom mobilen, at de har salg i dag. En visitt innom matbutikken går kjapt unna, da butikkens sendere fanger opp din handleliste, som du selvfølgelig har lagt inn på mobilen. «Du skulle ha grønne oliven, men det har vi dessverre ikke, hva med svarte oliven isteden? De finnes forresten til høyre for der du står nå.»
Bluetooth er navnet på teknologien som blant annet benyttes for å knytte mobiltelefoner opp mot trådløse headset og datamaskiner. Opprinnelig var det finske Ericsson som tok initiativ til utviklingen av bluetooth for snart ti år siden. De ønsket et standardisert, trådløst system som gjorde det mulig for tekniske innretninger å kommunisere med hverandre uten å være forhåndsprogrammert til det. Fenomenet ble kalt opp etter den danske kongen Harald Blåtann, som skal ha vært spesielt flink til å få folk til å snakke sammen.
– Endeløse muligheter
Hos SINTEF jobbes det aktivt med å utvikle systemet ytterligere. For tiden jobber de med en intelligent handlevogn for en trøndersk gründer. Denne tar inn signaler fra ulike sendere i butikken, for deretter å tilpasse reklamen som vises på en liten skjerm.
– Mulighetene er endeløse! utbryter Bård Myhre engasjert. Han er forsker ved avdelingen for kommunikasjonssystemer ved SINTEF.
Myhre forteller at bluetooth gir mange muligheter, ikke minst som forbrukerinformasjon for et bestemt område man befinner seg innenfor.
Hva forbrukerne trykker til sitt bryst, er det ingen som kan forutse. WAP ble spådd en eksplosiv utvikling, uten at dette skulle vise seg å bli riktig. Myhre mener imidlertid at bluetooth dekker et viktig behov hos forbrukeren.
– Det som skiller bluetooth-teknologien fra WAP, er den geografiske relevansen av informasjonen bluetooth tilbyr. Folk kan stå på busstasjonen eller på flyplasser, og laste ned relevant og oppdatert informasjon om avganger. Idet relevans kombineres med brukervennlighet har vi et produkt som vil vare, mener Myhre.
Sikkerhet nedprioriteres
Produsentenes ønske om brukervennlighet gjør at sikkerheten ved bruk av bluetooth nedprioriteres.
– Sikrere systemer for bruk av bluetooth og trådløs teknologi finnes definitivt. Men disse blir valgt bort til fordel for systemer som innebærer bedre brukervennlighet, og dermed også større mulighet til å nå de bredere lag av befolkningen, påpeker Myhre.
Stadig flere får seg mobiltelefoner med bluetooth, og tiden funksjonen er aktivert, øker også takket være hyppigere bruk av tilhørende trådløse headset. Konsekvensen blir større tilgjengelighet overfor både markedsførere og eventuelle uvedkommende.
Det er heller ikke utviklet spesifikke lover og regler som dekker aktivitet over bluetooth. De første tilfellene der uvedkommende har hentet ut informasjon fra andres mobiltelefoner gjennom denne trådløse forbindelsen, har allerede begynt å dukke opp.
Avventer trådløs reklame
Den trådløse forbindelsen åpner opp for nye kommunikasjonsmåter, og som ventet er reklamebransjen tidlig ute med å utnytte teknologien. Det gjøres ved hjelp av plakater som oppfordrer folk til å slå på bluetooth-funksjonen på mobiltelefonen. Slik kan man nå frem til forbipasserende som ikke er langt unna utsalget til produktet det reklameres for.
Reklamegiganten JCDeceaux ønsker ikke å hoppe inn i bluetooth-kappløpet ennå.
– Gode tider fører til at nye markedsføringsfenomener plopper opp som paddehatter. Dette er en tendens vi også så under jappetiden på åttitallet. Om bluetoothreklame har livets rett, vil først vise seg etter en stund, sier Øyvind Markussen, administrerende direktør i JCDeceaux Norge.
Skreddersyr markedsføring
Han mener at teknologien gir mulighet til å skreddersy markedsføringen både med tanke på hvor man befinner seg geografisk, og den enkeltes interesser.
– Dette er også noe annonsørene vil merke seg, poengterer han.
Forskeren ser for seg ulike «filtre» som kan bidra til at enkelte får reklame spesielt tilpasset egne ønsker og behov.
– For eksempel vil det være mer verdifullt for en annonsør å sende reklame for sminke til en kvinne, istedenfor til meg, tilføyer han lattermildt.
Den jevne forbruker eksponeres gjennomsnittlig for 10.000 reklamer daglig, så en mer spesialisert innrettet reklame vil klart komme både forbruker og annonsør til gode.
Sol M. Olving, daglig leder ved Kreativt Forum, et forum for reklamebransjen, uttrykker også optimisme overfor bruken av nye reklamekanaler.
– Her har vi en fantastisk mulighet til å nå fram til forbrukeren på en ny måte. Mediet fanger deg opp der du er, og kan forhåpentligvis gi deg et relevant budskap, sier hun.
Drukner i reklame
Den trådløse framtiden er imidlertid ikke nødvendigvis bare rosenrød.
– Hvis man overøses av reklame og informasjon generelt, vil systemet gjøre seg selv overflødig. For at dette skal slå an, bør produktet dekke et behov forbrukerne ikke visste at de hadde, sier Myhre.
– Å bli overøst av reklame er defintivt ikke et av disse behovene, tilføyer han, og får støtte av Olving ved Kreativt Forum.
– De nye mediene bringer flere sider med seg, og ikke alle er positive. Budskapet kan bli veldig intenst når det raser inn på ens egen mobiltelefon, selv når man frivillig har takket ja til det. Reklamen kan nå rettes inn mot enkeltindividet på en helt annen måte enn man har kunnet før. Da er det også vår oppgave å rope varsku når det blir tråkket for langt inn på den enkeltes personlige territorium, advarer Olving.
Markedsføringsloven er utformet slik at man selv må ha sagt ja til å motta noe på mobiltelefonen for at det skal være lov å sende kjøpsoppfordringer, kan Olving opplyse. Men er dette i seg selv en beskyttelse? Hvis man får opp en beskjed på mobiltelefonen om at noen ønsker å sende en beskjed, vil man da takke nei?
Da gjenstår det å se hvor nysgjerrigheten stopper og viljestyrken tar over.
