Brevet fanger
Vi gikk mot strømmen og skrev et brev.
BREVSKRIVNING
Dybdalsvei 4 B, 03
7051 Trondheim
Kjære Tore Rem,
jeg skriver til deg etter å ha lest Jens Bjørneboes_ Brev i utvalg_, den nylig utgitte boken hvor du presenterer hundre av de mange brevene han skrev til venner og kjente. Brevet fascinerer meg. Ikke bare som litterær sjanger eller korrespondanse, men også fordi det begynner å bli noe eksotisk, noe spesielt med det å få et brev. I følge postens internasjonale definisjon av brev er det «en meddelelse fra en person til en annen». I så fall er det et paradoks at brevet overlever, i et informasjonssamfunn hvor kommunikasjon er enklere, raskere og mer tilgjengelig enn noensinne. Vi har hele verden foran oss, både fysisk og psykisk. Ved et tastetrykk kan vi kommunisere med mennesker fra steder som ikke engang fantes på kartet da besteforeldrene våre var små. Vi har aldri kommunisert med flere personer i løpet av et liv enn hva vi gjør nå. Nei, jeg vil påstå at vi kommer i kontakt med flere mennesker i løpet av et år, enn hva folk flest hadde i løpet av et liv for hundre år siden. Likevel har brevet en unik kvalitet som teknologien aldri kan ta i fra det. Brevet har noe det blir stadig mindre av. Brevet har tid.
Det har blitt skrevet av noen som tenkte at; i kveld, da skal jeg bruke tiden min på akkurat deg. Jeg skal sette meg ned, la resten av verden suse, og sette ord på noen av tankene mine som jeg ønsker at du skal lese. Dernest skal brevet postes, og fraktes milevis i lastebil, kanskje fly, bare for at du skal kunne holde det i hendene dine, og se at adressen din har blitt stavet feil, eller at en en størknet kaffeflekk er etterlatt på konvolutten som signatur. Brevet har tid. Brevet tar tid.
Beklager denne lille avsporingen, eller, skjønt, en avsporing pløyer jo gjerne ny mark. Det jeg ville spørre om, gjelder vår alles kjære forfatter og frihetselsker, min, og mange andres, ungdomsforelskelse. Den litterære og kulturelle oppvåkningen. Startskuddet.
«Jeg foretrekker lang å skrive noen linjer, – og det gjør jeg jo nokså ofte.» Dette skrev Jens Bjørneboe i et brev til sin mor i 1948. Han var en av de flittigste brevskriverne blant etterkrigsforfatterne. Og han er i godt selskap. Assyrerne og babylonerne skrev beskjeder til bestemte personer på leirtavler. Egypterne skrev på papyrus, før de begynte å skrive på potteskår, og grekerne brukte vokstavler. Cæsar, Martin Luther, Voltaire, Rousseau og Napoleon var alle kjente brevskrivere. Bjørneboe skrev for å opprettholde kontakten med forleggere og venner, særlig i de to årene etter 1957, da han var utenlands. Men som du skriver; brevskrivningen trengte ikke nødvendigvis ha et bestemt mål eller en mening. Det kunne være en ren gledesytring, eller et ønske om å beskrive eller fortelle noe til en bestemt person. André Bjerke, hans fetter, var en av hans viktigste adressater. I tillegg skrev han mye med Sigurd Hoel og Arnulf Øverland. Herman Wildenvey, Agnar Mykle og Johan Falkberget er også eksempler på store kulturpersonligheter som fikk brev fra Jens Bjørneboe.
Du er professor i engelsk litteratur ved Universitetet i Oslo, og har skrevet flere bøker om norsk og engelsk litteratur. Hvilken betydning tror du Jens Bjørneboes brevskrivning hadde for hans forfatterskap? Kanskje det fungerte som en adspredelse, en inspirasjon, en liten pause fra all bestialitet og menneskelig smålighet. En ventil. Og tror du han hadde i tankene at disse brevene skulle offentliggjøres en dag? At han bevisst la inn et budskap ment for et større publikum? I 1958 skrev Bjørneboe til sin venn, steinerpedagogen Kalle Brodersen: «Der finnes vitterligen ting man av rene anstendighetshensyn, av feighet osv., ikke kan sette i avisene, ei heller skrive bok om. I disse tilfeller har brevet sin berettigelse og misjon.» Og da tenker jeg: Hva med dagens forfattere? Kommer vi til å lese om Lars Saabye Christensens korrespondanser med forfatterkolleger i brevs form, eller blir det e-post og lagrede msn-samtaler som avslører Ari Behn og Vebjørn Sands strategiske planlegging om hvordan de skulle skaffe hverandre størst mulig plass i mediabildet?
Vennlig hilsen Sigurd Kvammen
Tore Rem
ILOS
Universitetet i Oslo
PB 1003
0315 Oslo
Kjære Sigurd Kvammen,
takk for ditt brev. Ordet brev kommer av det latinske brevis, som rett og slett betyr kort. Og jeg må dessverre være kort. Ikke fordi brev ikke kan være lange i forhold til en alminnelig e-post, men fordi jeg, som Jens Bjørneboes neste biograf, står på farten til Amalfi-kysten for å følge i mannens fotspor. Det var fra byen Positano at han skrev noen av sine mest interessante brev, spør du meg, i 1957-58. Da hadde han forlatt Steinerskolen, sin første kone og Norge, og skrev til sine venner fra sitt eksil i Italia.
Bjørneboes brev er ikke minst en kilde til forståelsen av kultur- og litteraturhistorien i denne perioden. Og de er kanskje den beste inngangen vi har til hans biografi. Hva slags tilknytning de har til hans verker, er det vanskelig å si bestemt. Tidvis kunne de nok fungere som uformelle utprøvinger av litterære motiver. Men det er enklere å se at de i perioder fungerte som nødvendige kommunikasjonskanaler overfor litterære mellommenn, ikke minst teatrets folk. Her kunne Bjørneboe få til dels detaljerte tilbakemeldinger på sine skuespillmanuskript, og så gi sin respons. Dette gjaldt også tilbakemeldinger fra forfattere og kritikere, særlig på hans første bøker.
Visste Bjørneboe at hans brev ville publiseres en dag? Nei, neppe. Men fra et relativt tidlig tidspunkt ante han nok at det kunne være en mulighet. Forfatterkorrespondanse har vært omfattet med interesse i alle fall fra 1700-tallet. Det førte neppe til kodede budskap, men til tider kanskje en bevissthet om et større publikum.
Om dagens forfatteres kommunikasjon vil forsvinne? Ja, jeg frykter det. Selv om jeg vet at forlagene har begynt å arkivere deres e-post. Og kanskje andre mottakere av forfatteres e-post og tekstmeldinger gjør det samme?
Men la oss for all del håpe at Ari Behns og Vebjørn Sands strategier ikke på noe tidspunkt kommer offentligheten for øye. Det vil antakelig ikke være i noens interesse. Nei, les heller Bjørneboes brev.
Beste hilsener,
Tore Rem
FAKTA
• Vi sendte 6% færre brev i 2005 enn i 2004.
• Den samme nedgangen gjelder fra 2003 til 2004.
• Dette skyldes mer bruk av elektronisk kommunikasjon.
Kilde: Post- og Teletilsynet, www.npt.no
