Bursdag og fest
Dobbeltkonserten med Matias Tellez + Kakkamaddafakk på Blæst var en variabel, men intens opplevelse, mener vår anmelder.
Matias Tellez + Kakkamaddafakka - Blæst - 8. februar
Tellez starter ballet. Med seg på laget har han trommis og bassist, begge fra bergensguru HP Gundersens talentfulle musikergjeng. Sekstitallsreferansene er uunngåelige og stemmingen er god på Blæst. Det er vanskelig å si noe om musikken til Tellez uten å komme innom referanser til Beach Boys, Arctic Monkeys og Beatles, samt latinske rytmer som bare en riktig kjenner kan sette ord på. Unggutten kombinerer dem alle på utsøkt vis og viser gjentatte ganger hvordan man skal traktere gitaren. Tellez' fremste kvalitet er uten tvil det melodiske, der han gjennom elleve låter beviser at han kan mer enn å lage den ene gode låten som vant Urørtprisen.
Matias Tellez er en mann å regne med; herlig ydmyk, samtidig som han får det stappfulle lokalet til å klappe i takt. Han er ikke like spennende gjennom hele konserten, men viser en egenart mange andre bare kan drømme om. «Jeg er endelig tolv! Eller var det tretten?» sier han midtveis. Han fyller nitten år i dag, men leverer en konsert som er en traver verdig. Når Urørt-hiten «Brand New Kicks» avslutter feiringen, har den unge låtskriveren vist at hans uvanlige talent evner å ta publikum med på en musikalsk reise flere tiår tilbake i tid.
Etterpå entrer Kakkmaddafakka scenen med en enorm selvtillit, og samme trommis som hos Tellez teller opp. En kan fort få en følelsen av å være på cabaret, eller kanskje et forsinket julebord. Den musikalske opplevelsen Tellez gav tidligere på kvelden uteblir til gjengjeld for allsang og publikumsfrieri. Bandet viser dog allsidighet i det bassist og pianist også opererer som ledende vokal. «Joker» er en kjenning i Kakkmaddafakkas repertoar, og til tross for en uunngåelig Kaizers-referanse viser bandet egenart og sjel. Det hele fungerer ganske godt sent fredag kveld.
I det den publikumsvennlige «Crazy On The Dancefloor» runger i lokalet og korguttene digger til rytmene får man en demonstrasjon i hvorfor en ikke skal kimse av de som virkelig kan underholde. Det blir dog langdrygt med full fres i over en time, og deres to nye låter er heller ikke mye å skryte av. Bursdagsallsang til Tellez og en jam der fans får scatte med bandet avslutter en kveld der kvaliteten har vært variabel. På vei ut treffer journalisten på Jan Eggum som gir en god oppsummering av kvelden: «I en tid der ingen lenger selger plater, gjelder det å levere på scenen, og det gjør de begge to». Han har helt rett. Forskjellen er at første artist ut hadde så mye mer å melde enn den siste.
Dobbeltkonserten på Blæst var en variabel, men intens opplevelse. Rent musikalsk gikk Tellez av med seieren mens Kakkmaddafakka måtte spille på sine sceniske talenter.
