Buss + barn = sjarm
Bussteateret SirkusSkatten, Fengselstomta lørdag 8. oktober
Det var stor skuffelse da det ikke ble noe barneteater under UKA-03. De høylytte protestene ble tatt til etterretning, og UKA-05 har kombinert buss- og barneteater. Teatrets arena er et telt på Fengselstomta bak Samfundet hvor en buss utgjør den ene langveggen.
Historien handler om en omreisende sirkusfamilie bestående av foreldrene Brita Ballerina, en svært nærsynt linedanser, Steinardo Sterk, verdens nest sterkeste mann, og datteren Mathilde som ufrivillig har blitt sjonglør. Når de ankommer byen til den onde greven som hater alt som er gøy, blir det rabalder. Mathilde blir venn med den foreldreløse Timmi Tyv som jakter på en forsvunnet skatt.
Å bruke bussen som hovedkulisse fungerer svært godt. Den utgjør et fint bakteppe for skuespillerne og åpner for flere ulike inn- og utannonseringer på scenen. Fargerike og glitrende kostymer appellerer til barn. Musikken og lydeffektene til bandet gir dynamikk og tilfører forestillingen større mangfold. Både faglig kunnskap og kreativitet er på et høyt nivå hos både forfatterkollegiet og komponistene. Teatrets målgruppe forutsetter enkelt språk, men likevel blir det humoristisk. Musikalsk sett er det stor sjangerspredning; blues, tango, rock og ballade. Profesjonelt gjennomført og fullstendig passende til de ulike scenene.
Det er jevnt over god innsats blant skuespillerne, men greven (Tom Stian Lenningsvik) er verdt å trekke fram. En herlig gestikulering, skingrende stemme og ustyrtelig morsomme replikker gjør denne karakteren uforglemmelig.
Til tross for at stykket i hovedsak er rettet mot barn, kan likevel noe av humoren bare tas av voksne. Det får forestillingen til å bli i tilnærmet særklasse.
Å sette fingeren på noe negativt er vanskelig. Uten mikrofon krever teltet høy stemmebruk. Dette svikter i noen tilfeller, bortsett fra hos den krakilske greven. Men det er bare småplukk.
Når voksne spiller barn, er det sjelden at det er vellykkede rolletolkninger. I dette tilfellet var det ikke fullt så påtatt som det - grøss og gru - kan være.
