Dans på dagsorden
Tv-selskaper tjener gode penger på dans. Men får dansen som kunstform den oppmerksomheten den fortjener i norske medier?
DANS I MEDIA
Østern er tidligere dragvollstudent med danseutdanning fra utlandet. Hun er Inclusive Dance Companys kunstneriske leder og koreograf, og har arbeidet syv år med utøvende scenekunst i Trondheim. Hun mener en debatt rundt medias dekning av dans er positivt.
– Vi tror det hadde vært bra om noen journalister hadde fått utvikle ansvar for å presentere og informere om dans som kunstform. Dans har relativt sett en kort historie som kunstform i Norge, men det har vært rask utvikling innen faget. God journalistikk rundt dans er med på å synliggjøre og utvikle dansekunsten. Det er viktig at de som anmelder dans har kunnskap og er orienterte om hva som foregår på dansefeltet, hevder Østern.
Satsningsområde
Få av landets største aviser har fast ansatte anmeldere eller journalister med dansefaglig kompetanse – blant de ti største kan bare to skilte med dette, men de fleste har faste frilansere som dekker denne typen saker. Adresseavisen har siden 1995 hatt en fast frilansmedarbeider i kulturjournalist Idun Haugan.
– Når vi skal ansette en kulturjournalist må vedkommende ha en bredere kompetanse enn bare dans, sier kulturredaktør Sigrun Begre Engan i Adresseavisen.
– Vi supplerer med frilansere på de områdene vi ikke har spesialkompetanse fra før av. Likevel kan det hende vi ikke er flinke nok til å dekke området. Det kommer litt an på hvordan dansemiljøet profilerer seg også. Hittil har ikke Trondheim vært noen stor danseby, men vi registrerer med glede at dette er iferd med å ta seg kraftig opp.
NRKs Yngvil Kiran kan fortelle at radioavdelingen har store ambisjoner når det gjelder nettopp dansefeltet. Hun er prosjektleder for programmet _Scenerom_som hadde premiere på NRK P2 i januar. Målet er å få dekket så mye scenekunst som mulig – både dans og teater.
Virkelig dans?
Stipendiat Anne Fiskvik på Seksjon for dansevitenskap ved NTNU har lenge savnet mer fokus på dans i media. Hun smiler når danseprogrammer som Skal vi danse og Dansefeber nevnes.
– Jeg tror overhodet ikke slike programmer påvirker miljøene, eller måten dans generelt dekkes i media, på noen negativ måte. Dansen har lenge vært en oversett sjanger, og det er positivt om slike programmer får folk til å åpne øynene.
Hun ønsker heller ikke å trekke skillelinjer mellom hva som er populærkultur, og hva som er scenekunst.
– Selv om det nok er «realityen» og intrigene som trekker publikum til disse tv-seriene, håper jeg det er dansen som står i sentrum. Det er ofte flinke deltagere, og veldig flott dans. Kanskje gjør disse programmene at folk blir mer interessert i sjangeren, at avisene skriver mer om dans og videre blir flinkere til å følge opp utøverne på en skikkelig måte.
Dansekritikk i fokus
Nordisk forum for danseforskning (NOFOD) har valgt nettopp dansekritikk som et av sine satsningsområder i året som kommer. Anne Fiskvik på NTNU er engasjert i organisasjonen.
– Det er viktig å finne ut av hvem som er egnet til å gjøre slike jobber, og hvordan det bør gjøres. Det er nok en del, både journalister og anmeldere, som har altfor liten kompetanse. Samtidig blir folk som allerede er en del av dansemiljøet fort inhabile.
