Dataronk

Publisert Sist oppdatert

Datarock - Bylarm - Dora U02 (K19) - Lørdag 10. februar

Foto: Hans Erik Haugen Olsen, Under DuskenAt Datarockerene har fler konserter bak seg enn de fleste av sine musikerkolleger under helgens festival lyser gjennom som sollys i lupe. Guttene som har megasuksess over hele verden med sine røde joggedresser og dansbare toner setter stemningen fra første stavtak et minutt over midnatt i Dora.

På låtene «Computer Camp Love» og «Princess» er allsangfaktoren upåklagelig, men det er når bassen på «Fa-Fa-Fa» durer avgårde og publikum skriker i beste Beatles-hysteri-stil jeg forstår at Bergensduoen og deres herlige musikere for alvor har slått rot i den norske dansefoten. Musikalsk er det stramt – skjønt, det skal vanskelig gjøres å ikke få det stramt når man i bunnen av lyden har Ralph Meyerz-trommis Tarjei Strøm.

At Datarocks lyd tidvis bunner i fundamentale funkrytmer er kanskje det deiligste av alt. Og mens jeg står der og digger «Sex me up, and I'll sex you down» tenker jeg at det mest fantastiske i hele verden ville vært å fått Rick James til å glassere den allerede glorete indie-dance-funken med sitt grasiøse utseende og sine deilige skrik. Jeg tenker faktisk at dersom flere enn meg synes det er en bra idé kan jeg tenke meg å ta del i et spleiselag. Det kan du ta som en oppfordring.

Etter siste låt takker datarockerene pent for seg og musikk settes momentant på over høytaleranlegget i salen. En discoklassiker fyller rommet, og guttene på scenen er ikke vanskelige å be. De river av seg på overkroppen, danser og spiller med musikken på trommer, synth og saxofon. Norske superstjerner som er så fantastisk lite selvhøytidelige får man ikke servert regelmessig. Det er egentlig litt synd.

Datarock er litt som potetgull - kjempegodt.

Powered by Labrador CMS