Det menneskelige i det utilstrekkelige

Etter pressevisningen av filmen Kompani Orheim har Under Dusken fått en snau time sammen med filmens regissør, Arild Andresen, og skuespillerne Kristoffer Joner og Vebjørn Enger. Joner og Enger utgjør en spennende duo; mens Joner er en gammel rev i bransjen, er femten år gamle Enger helt fersk. Sammen med Andresen har de jobbet dag ut og dag inn for forstå karakterene og deres valg.

Kompani Orheim er historien om en familie som kjemper mot sin egen oppløsning. Det er en fortelling om den alkoholiserte og autoritære familiefaren Terje Orheims (spilt av Joner) forsøk på å skape samhold i familien, og Jarle Orheim (spilt av Enger) sitt forsøk på å finne sin rolle i familien og i livet. For Joner var det viktig å få folk til å se at Terje også bare er et menneske:

– Jeg må forsvare min karakter. Terje er en tragisk figur, men jeg ønsker å nyansere slik at folk også skal få en forståelse. Terje er ikke ond, men han tar dårlige valg. Jeg håper at det til syvende og sist ikke er tvil om at Terje er glad i sin sønn og sin familie.

Utilstrekkelig

– Kristoffer Joner har fått mye skryt for sin tolkning av rollen, hvorfor passer han så godt i rollen som Terje Orheim?

– Terje Orheim er en prinsippfast mann med sterke ideer om hva det vil si å være både mann og far, og Kristoffer bidrar med det gutteaktige og det uforutsigbare, sier Andresen.

Han forteller at han har kjent Joner i mange år, men at de aldri har jobbet sammen. Han bestemte seg ikke for å caste Joner før etter prøvespillingen

– Så jeg var ikke førstevalget? Joner ser bort på regissøren med et spørrende blikk og et smil om munnen.

– Jarle forsvarer stadig vekk sin alkoholiserte far, forstår dere hvorfor?

– For et barn, så er pappa alltid pappa. Det er ikke noe alternativ. De kan oppleve vold, incest og «bad shit», de vil uansett være lojale, sier Joner.

Joner kommer selv fra et hjem med alkoholisme, og han forteller at han vet hvordan en fars destruktive oppførsel kan prege en hel familie. Derfor er det et viktig poeng for Joner at alkoholismen bare er én av mange sider ved Terje Orheim.

– Men hvis faren bare var slem, ville de som holdt seg nær han, virket som idioter, sier Joner

Andresen utdyper:

– Vi jobbet med å vise hele Terje. Vi ville vise det menneskelige i det utilstrekkelige, sier Andresen. Han forteller at en reduksjon av karakteren Terje ville redusere hele familien.

– Folk må forstå hvorfor familien investerer håp i den mannen.

Ulike utfordringer

Andresen tror at alle kan kjenne seg igjen i filmens tematikk. Selv om familien Orheim har spesifikke problemer, er utfordringene de samme.

– Jeg tror det finnes gjenkjennelse blant folk i dette med å stå i det når en har vanskelige relasjoner, sier Andresen.

Joner mener at familiedramaet som utspiller seg i Kompani Orheim er godt innenfor rammen til hva som er normalt i mange norske hjem.

– Det er derfor vi liker Jarle, vi forstår han. Det er mamma og pappa det er snakk om, og da må en være lojal.

Andresen forteller at Vebjørn Enger og Jarle utgjorde en symbiose.

– Men vi måtte jobbe litt med Vebjørn og 80-tallskulturen.

Enger utdyper:

– Jeg måtte pine meg igjennom timevis med musikk, og sette meg inn i hva som rørte seg politisk på 80-tallet.

På settet diskuterte de Folkebevegelsen mot innvandring (FMI) for at Enger virkelig skulle forstå hvilken annerledes tid det var Jarle Orheim levde i.

– Det positive er at 80-tallet var mer dramaturgivennlig. De hadde ikke mobiltelefoner da vettu!

Andresen flirer og ser på Enger. Han legger ikke skjul på at de hadde en jobb å gjøre hva Enger angår:

– Han visste ikke en gang hva Live Aid var!

– Jeg måtte lære om blitzerne og palestinaskjerf og buttons, forteller Enger.

Han mener at det likevel er mye som er likt nå til dags.

– Jenter, venner og prioriteringer vil alltid være vanskelig, der har ingenting endret seg på 30 år, sier Enger.

Les vår anmeldelse av filmen her _

_