Digitale leseopplevelser
Hvorfor er datamaskinen så godt egnet for dataspill, men mindre egnet til å skape innlevelsen man trenger for å lese en god bok?
Dr. art. Anne Mangen disputerte nylig for sin doktorgrad om Nye fortellingsformer og nye lesegleder ved NTNU. Hun studerte hvordan det digitale grensesnittet påvirker vår innlevelse i fortellende fiksjonsunivers.
– Hvilke muligheter finnes innenfor digitale fortellinger?
– Det vil vel bare framtiden vise, som det så fint heter. Men en trend er såkalte selvgenererende fortellinger, hvor dataprogrammer på ulike måter skaper fortellinger eller dikt. I det hele tatt er mye av kreativ skriving innen elektronisk litteratur i mindre grad fortellende, enn innenfor andre sjangre som for eksempel poesi.
Nye leseopplevelser
Anne Mangen er tilknyttet prosjektet «eXperiments in the Future Reading», en museumsutstilling i USA bestående av elleve interaktive installasjoner som på ulike måter viser hvordan digital teknologi kan skape nye leseopplevelser og lesemåter. En av disse installasjonene er oppbygd av ratt og pedaler foran en skjerm, der man rett og slett kan kjøre seg gjennom teksten i ulike hastigheter og retninger. En annen variant består av en hypertekstbasert installasjon, altså en tekst med koblinger til andre tekster, der man ved å trykke på skjermen kan grave seg lengre og lengre inn i fortellingen om apen Harry.
– Bøker i elektronisk format har mange fordeler. Likevel har ikke e-boken slått an. Hva har egentlig det digitale formatet å si for leseopplevelsen?
– Det har blant annet den konsekvens at vi er tilbøyelige til å lese overfladisk og ufokusert, og at vi dermed er veldig påvirkelige for distraksjoner dersom ikke interaksjonen med datamaskinen evner å holde oss engasjerte slik den gjør i dataspill. Der er gjerne de motoriske handlingene en vesentlig del av fascinasjonen.
Fysisk interaktivitet
Hypertekstens nettverksstruktur kombinert med interaktivitet er unikt for digitale tekstformater. Sagt med andre ord, måten vi kan klikke oss fram og tilbake i en eller flere tekster, som i en avis på internett, eksisterer ikke i trykte tekstformer. I tillegg er tekst på skjerm et display av koder uten materiell substans, som ikke har noen fysisk varighet som trykt tekst har.
– Digitale tekster mangler den taktile dimensjonen, vi kan ikke ta på og føle den. Dette, kombinert med at datamaskinen i seg selv i høyeste grad er materiell og fysisk tilstedeværende, gjør at opplevelsen som helhet domineres av datamaskinens materialitet, i større grad enn historien i teksten.
Anne Mangen hevder at innlevelsen i et fiksjonsunivers som datamaskinen innbyr til, skaper og baserer seg på fysisk aktivitet som en del av fiksjonen.
– En fysisk interaktivitet vil føre til en forsterkning av innlevelsen i dataspill, mens den virker ødeleggende for den type innlevelse vi oppsøker og forventer når vi leser fiksjonsfortellinger fra bok. I møtet med digitale fiksjoner vil vår tilbøyelighet til å samhandle fysisk overstyre vår innlevelse i fiksjonen på en måte som ikke gjelder med boken.
