Ekstrem oppussing
Odd Reitan valser inn på kommunaldirektørens kontor. Han er i sitt ess, til tross for at fårekostymet begynner å bli litt klamt. Det er nå byplanen presenteres. Kommunaldirektøren lurer litt på hva som skyldes den store kjeften på Reitan akkurat denne dagen, og ser ikke at han har en potensiell karnevaldeltaker på kontoret. De eksklusive solbrillene skjuler kronetegnet i øynene. For mannen har ikke kommet for å praktisere snillisme.
Men hva er egentlig problemet?
Det var enten kommunen eller Reitan som måtte starte debatten. I Midtbyen er det store deler av det offentlige rom som byr på utfordringer for byutviklerne, og det er nok å ta tak i. Kommunaldirektøren for byutvikling, Håkon Grimstad, ønsker derfor naturlig nok initiativet velkommen med åpne armer. Det er derimot meget mulig at Rema-kongen og kommunaldirektøren blir sittende alene i hvert sitt hjørne med spiss hatt på hodet, ventende på gjestene som aldri kommer. Det ville i så fall være fryktelig synd.
Den nedsatte arbeidsgruppen som står bak «Trondheims hjerte» har laget forslag som koster rundt 100 millioner kroner, der glasstak, gondolbane og et amfi på Torvet er blant ingrediensene.
Det er med andre ord ikke snakk om et lite besøk fra Hilde Hummelvoll. Det er duket for «Extreme Makeover - City Edition».
Reitan står per i dag så til de grader alene ved roret for Midtbyens utvikling. Det kan unektelig fremstå som en skremmende situasjon for gondolens passasjerer; byens innbyggere. Både butikkpepringen og Reitans posisjonering i Midtbyens eiendomsmarked gjorde det til slutt tvingende nødvendig for ham å ta et tydelig standpunkt.
Reitan vil at Trondheim skal finansiere 80 millioner kroner. Selv påtar han seg ansvaret for 20 millioner. Med en betydelig eiendomspark i Midtbyen er dette investeringer han vil få mangedoblet tilbake i form av verdiøkning på denne. Bunnpris-eier Trond Lykke var selvfølgelig raskt ute med dette ubetydelige poenget. De har tydeligvis like spisse albuer i matvarebransjen som i befolkningen ellers.
Selvsagt er det å foretrekke at Reitan tenker helhetlig og uegennyttig byutvikling framfor personlig eiendomsutvikling. Men det er naivt og utopisk å se for seg et slikt scenario.
Det at byens mest kjente riking delvis følger egeninteresse er ikke nødvendigvis omvendt proposjonalt med fellesskapets beste. En synliggjort byutviklingsdebatt er Trondheim utvilsomt tjent med. Reitan får i pose, og trønderne i sekk. Verre er det ikke.
Det enkle _er_ofte det beste.
