En anelse brunt
Ane Brun - Duets
Ane Brun er en artist med vind i seilene om dagen. Dette er hennes andre plate i år. Brun er en av mange jenter med kassegitar her til lands, men klarer likevel å skille seg ut med særpreg i både stemme og gitarspill. Konseptet for albumet er ti låter der Ane Brun synger duetter med kjente og ukjente artister. Mange av samarbeidspartnerne er svenske, som kanskje gjør de ukjente her i gamlelandet. Madrugada er eneste norske bidrag på en svært variert plate som hovedsaklig beveger seg i området melankolsk visepop.
Noen av låtene er også gitt ut tidligere, som «Song No.6» med Ron Sexsmith fra Bruns forrige plate A temporary Dive. Andre låter er også representerte på duettpartnerens plater, som «Lift Me» med Madrugada.
Nettopp dette er et viktig aspekt ved plata. Denne tredje platen fra eksil-moldenseren preges mer av samarbeidspartnerne enn Brun selv. Noen ganger blir det veldig bra, andre ganger skjønner vi at dette muligens er første og siste gang vi hører fra disse artistene her til lands. «Such a Common Bird» med Wendy MacNeill er eksempel på førstnevnte kategori. Her korer Brun for mildt eksentriske MacNeills sang og trekkspill i en spesiell og sår låt. «Across the Bridge» med Ellikari the Tiny derimot er en noe anonym og mindre vellykket låt som gir assosiasjoner til Kate Bush krysset med Björk. Brun har for øvrig også tillatt seg litt nostalgi på platen ved å spille inn klassikeren «Stop» sammen med Liv Widell, dog uten noen som helst form for Idol-tendenser.
En pen og pyntelig plate som savner en rød tråd. Skal du bare ha é n Ane Brun-plate, er det dessverre ikke denne.
