En gateavis' død
Natt&Dag-redaksjonens avgang markerer avslutningen på en epoke i norsk avishistorie, og bør skape en debatt om mediets framtid.
10. august forlot Audun Vinger stillingen som redaktør i gratisavisa Natt&Dag;, en stilling han har hatt i et tiår. Med seg tok Vinger hele den sittende redaksjonen. Årsaken til mannefallet er ifølge redaktøren frykten for redaksjonell overstyring fra avisas nye eiere, finske Roshiers Mediakonsortium. Med sin avgang markerer Vinger slutten på en epoke i norske gateavisers historie, og legger samtidig til rette for en debatt om norske mediers rolle som selvstendige meningsytrere.
Natt&Dag; var under Audun Vingers ledelse en premissleverandør for kultur og uteliv i Norge – på godt og vondt. Avisa var selvopptatt, arrogant, tidvis genial, ofte platt og undergrunnspolitisk korrekt – men sjelden kjedelig. I avisas nesten 20-årige historie har den til lesernes fornøyelse og fortvilelse slengt dritt til sitt eget publikum, avslørt fotballhelt Kjetil Rekdal som homofob, hatt både nakne damer og hyklerske prester på forsida, og såvel slaktet som hypet plater, bøker og filmer på mer eller mindre saklig grunnlag.
I tillegg til å markere en utarming av det norske avismarkedet, reiser det faktum at Natt&Dag; er kjøpt opp av et internasjonalt mediehus viktige samfunnsmessige spørsmål. Den sittende redaksjonens frykt for at avisa de har jobbet for i en årrekke, nå skal bli et instrument for kapitalen, er kanskje overdrevet, men deres bekymring bør likevel tas alvorlig. Norsk presse har til nå vært forholdvis uavhengig av eierskap i sine redaksjonelle prioriteringer. At Vinger & co. viderefører denne tradisjonen ved å markere sin forakt for at annonsekroner og merkevarebygging skal gå på bekostning av avisas selvstendige og frie meningsytring, er beundringsverdig.
I land vi ellers liker å sammenlikne oss med har pressen i økende grad måttet innrette seg etter sine eieres ønsker og prioriteringer, selv om disse for utenforstående har sett ut til å virke mot avisenes interesser. Måten Ruper Murdoch-konsernet brukte sin eiermakt til diktere den respektable engelske avisen The Times' redaksjonelle profil er kanskje det fremste eksemplet på dette. En slik utvikling er intet samfunn tjent med. At Natt&Dag-redaksjonen; har tatt et utvetydig standpunkt i kampen for sin egen – og dermed også den norske presses – rett til en saklig og fri informasjons- og opinionsformidling, er derfor viktig.
Det er med blandede følelser vi nå innser at Natt&Dag; i sin opprinnelige form vil forsvinne. Gratisavisa har vært både en underholdningsfaktor og torn i øyet på sitt publikum i en årrekke. På slutten av nittitallet var Natt&Dag; kroneksemplet på hipt, og avisas hot og not-spalte ble sett på som fasit for hva som til en hver tid var god latin i ungdomsmiljøet. I avisas siste år under Audun Vingers ledelse var det kanskje ikke lenger slik, men i sine lyseste øyeblikk kunne fortsatt avisa produsere gode saker, og sette standarden for god kulturjournalistikk i Norge. En bekreftelse på dette er at Natt&Dags; redaksjonssjef Nils Anker fikk Arne Hestenes ærespris for god kulturjournalitikk den samme uka som han mer eller mindre frivillig forlot sin stilling i avisa.
Det er på sin plass å takke Natt&Dag; for 20 år i kulturens, og kulturformidlingens tjeneste. Tross at avisa vil fortsette under samme navn, er Natt&Dag; slik vi kjenner den historie. Heldigvis bidrar redaksjonens opprør mot de nye eierne at vi vil minnes avisa med glede.
