– En historisk umulighet
Frp vil lage kulturkanon. Professor Hans Erik Aarset i litteraturvitenskap ved NTNU mener det er umulig å fastslå hva som er kanon en gang for alle.
Tekst: Pål Vikesland, Morten Dahlback
KULTURDEBATT
For noen uker siden uttalte Frps kulturpolitiske talskvinne, Karin Woldseth, til Morgenbladet at det bør lages en norsk kulturkanon; en samling verk som skal representere det viktigste innenfor den norske kulturarven, etter modell av den danske nasjonalkanonen som ble offentliggjort i januar i år. Det danske kanonforslaget har både blitt bejaet og beneiet, og kulturdebatten hos vår sydlige nabo raser som aldri før.
– Ikke en satt størrelse
Professor Hans Erik Aarset i litteraturvitenskap ved NTNU mener kanon ikke er noe som kan fastsettes en gang for alle.
– I litteraturvitenskapen foreligger det allerede en kanon som er forbausende stabil. Jeg mener det bør finnes en grunnstamme av verk innenfor faget vårt; man bør ikke gå ut av studiet uten å ha vært gjennom Dante, Homer, Shakespeare og Goethe, mener han, og fortsetter:
– Imidlertid er ikke kanon en satt størrelse. Opp gjennom historien har listen over kanoniserte verk stadig forandret seg etter hvert som man har gjenoppdaget perioder som tidligere har vært forkastet. Man trenger ikke se lenger enn til forskjellen mellom renessansens og romantikkens syn på middelalderen som henholdsvis en mørk tidsalder og arnested for viktige tradisjoner som folkesang og så videre.
– Å fryse en kanon har vist seg å være historisk umulig. Man bør heller bejuble transformasjonene av en kanon som er i stadig endring samtidig som den er relativt stabil. I vestlig kulturhistorie er kanon blitt dannet gjennom en omskrivende, palimpsestisk tradisjon. Gamle motiver og temaer tas opp igjen; et godt eksempel er tragedien som bygger på Faedra/Hippolytos-myten etter Evripedes er blitt tatt opp av både Seneca, Racine, og sist, Sarah Kane. Kjennskap til det opprinnelige stykket gir en økt meningsfylde til de nye versjonene.
Aarset utdyper:
– På litteraturvitenskap møter vi etter hvert flere studenter med en annen kulturell bakgrunn. Det er sannsynlig at deler av koranen blir en del av pensum, noe som igjen kan føre til økt dialog og forståelse på tvers av kulturbakgrunn. Dette vil da bli et eksempel på hvordan kulturforandringer også vil endre en kanon.
Kan være farlig
Aarset får støtte av kunstnerisk og daglig leder ved Teaterhuset Avant Garden, Silje Engeness.
– Forslaget om en norsk kulturkanon er en defensiv måte å møte verdens utvikling på, mener hun.
Engeness er skeptisk til nytteverdien av å ha en klart definert kulturkanon.
– I dagens samfunn som er flerkulturelt og i stadig utvikling, blir en statisk og fastlåst kanon lite fruktbar, utdyper hun.
– Er det noe som er positivt med en slik kanon?
– Da måtte den i så fall utformes på annen måte. Det finnes selvfølgelig verk som alle burde lest, men at noen skal bestemme for oss hva som bedre og viktigere enn noe annet er jeg skeptisk til. Å sikte mot å lage en kanon som er tuftet på et så lite antall kjerneverk som den danske kanonmodellen er, kan vise seg å være farlig.
Vil bedre allmennkunnskapen
Fremskrittspartiets kulturpolitiske talskvinne, Karin Woldseth, forteller at man ikke kommet har noe lenger i arbeidet med kulturkanonen. Man skal gå noen runder innad i partiet, før Frp i mai skal legge fram et konkret forslag til behandling i Stortinget.
-Forstår du dem som mener at en slik kanon ikke kan bidra til utvikling av kulturen?
– En slik modell er ikke ment å skulle utvikle kulturen. Men den skal ligge som et fundament i historien om det kulturelle Norge. En kulturkanon vil dermed bidra til å bedre allmennkunnskapen.
- Danskene har støtt på en del problemer både før og etter at deres kulturkanon ble offentliggjort i januar. Hva er den danske modellens styrker og svakheter, slik du ser det?
– Det er det for tidlig å si noe om. Jeg kan ikke uttale meg om det før det har gått litt tid, og vi har sett hvordan den er blitt mottatt etter at den har fått festet seg.
Woldseth mener det av den grunn er lurt å skynde seg sakte i utformingen av en kulturkanon.
– Når vi får sett hvordan den danske modellen fungerer, vil det gi oss muligheten til å unngå å gjøre eventuelle feil danskene har gjort.
– Du har sagt at en slik kanon vil bidra til å skape en bedre kulturdebatt? Hva er galt med den norske kulturdebatten?
– Den mangler temperatur og fart. Det skjer for lite. Vi beveger oss for mye i opptråkka stier. En kulturkanon vil bidra til å heve nivået på den norske kulturdebatten.
– Positiv debatt
Woldseth får støtte av trondheimskunstneren Håkon Bleken.
– Jeg synes dette virker som en morsom idé som kan bidra til at vi får en positiv debatt om den norske kulturarven, mener Bleken.
Han advarer imidlertid mot å la den danske versjonen være forbildet til den norske kulturkanonen i for stor grad.
– Det er viktig å få en ryddig og god avklaring på hvordan en kulturkanon skal brukes. Hva er dens funksjon? Det tegner jo til å bli en heftig debatt i Danmark nå, som ikke er helt heldig. Slike tilstander bør vi ikke få i Norge, sier Bleken.
