En liten skuffelse
Les vår anmeldelse av plata Twenty Years Erased av The Margarets.
The Margarets – Twenty Years Erased – Division Records
Seks år er gått siden The Margarets leverte det som muligens var tidenes beste norske debut med What Kept You? Den gangen burde de blitt verdens største band. Det ble de ikke. Etter en god andreplate, og litt pusling med sideprosjekter som Number Seven Deli kommer omsider tredje langspiller fra den værbitte øya Giske ut.
The Margarets' fascinasjon for The Smiths er tydeligere enn noen gang. På forrige plate, Love Will Haunt You Down så vi deres beundring for første gang. Den gang hadde de en hyllestsang til Morrissey på platen. Nå høres det ut som om samtlige sanger kunne vært signert Morrissey/Marr.
Av helter man kan ha er ikke The Smiths det verste bandet å beundre. I likhet med sine forbilder har The Margarets en formidabel teft for popmelodier. Videre holder tekstene et unorsk høyt nivå, selv om temaene er velkjente. Atter får vi høre om sjenerte gutter som heller vil lese poesi enn å spille fotball. Trolig er historien om Disneys okse Ferdinand (som ikke vil sloss, men heller lukte på blomstene) stjålet fra en Margarets-sang.
The Margarets er fremdeles på undertegnedes liste over Norges tre beste popband. Likevel blir Twenty Years Erased en liten skuffelse. Seks år etter at jeg forelsket meg i Audrey Hepburn er det på tide å innse at min ungdomsforelskelse har vokst fra meg.
