En nekrolog over en nekrolog
Ryktet om papiravisas død er betydelig overdrevet.
MEDIER
Omtrent slik spår den amerikanske journalistikkprofessoren Philip Meyer ved Universitetet i Nord-Carolina at den amerikanske papiravisa vil ende sine dager. En eller annen gang i første kvartal 2043 vil den gå over i historien.
Ikke avis.no på dass
Mediekommentator Andreas Wiese i Dagbladet mister ikke nattesøvnen på grunn av Meyers dystre spådommer.
– Dette er slik forskning som kan konkludere med at slaget på Stiklestad ble utkjempet av 12 centimeter høye krigere. Slik blir det hvis man forlenger trender. For at papiravisa skal dø ut, må det i så tilfelle komme et produkt som tilfredsstiller samme behov som det den gjør. En tar ikke med seg laptopen på på toalettet, poengterer Wiese.
– Når det er sagt så skal situasjonen tas på alvor. Det er mange redaksjoner som i disse tider må tenke over hvordan produktet de leverer kan bli bedre. Papiravisene må nok leve med betraktelig mindre opplagstall i framtiden.
Wiese mener måten innholdet sorteres gir papiravisa et fortrinn i forhold til nettets uendelige informasjonsmengder.
– I en avis er det noen som har sortert ut informasjonen for deg. Det er en god tanke. Du får vite det du ikke visste at du var interessert i. På nettet søker du lett bare i det du allerede visste at du var interessert i.
Prisene må ned
Seniorforsker Sigurd Høst ved Institutt for journalistikk er også optimistisk på papiravisas vegne.
– Avisopplag per innbygger i Finland og Sverige er atskillig lavere enn hva tilfelle er i Norge, men der er det ingen diskusjon om papiravisenes død. Dette er fordi tallene holder seg stabile.
Høst har forlenget trendene på samme måte måte som Philip Meyer. Dersom utviklingen fortsetter som i dag vil avisene forsvinne i Danmark i 2033, i Norge i 2044, i Finland og Sverige i henholdsvis 2160 og 2167. Dette regneeksempelet viser hvor ulikt avismarkedene utvikler seg, til tross for at internett lenge har vært etablert i alle landene. Dermed blir det også vanskelig å spå et mediums død, mener han.
Han lanserer spesielt to tiltak som viktige for avisenes fortsatte eksistensberettigelse.
– Avisene må være offensive i tankegangen og signalisere at de tror på det de gjør. Dersom en tenker «akk, ja, er dette framtiden?», er de ille ute.
Avisforskeren nevner også en grunn som han mener har vært altfor lite poengtert i debatten om papiravisenes utvikling.
– Prisene på papiravisene har relativt sett økt drastisk de senere år. Disse må senkes. For det høye prisnivået påvirker folks avisvaner. I dag ser vi klare systematiske forskjeller i forhold til inntekt og avisabonnement hos de yngre generasjonene.
Høst utdyper:
– Det er stadig færre unge som tar seg råd til et avisabonnement, og det betyr en svekkelse av avisas rolle. Tidligere var det slik at «alle» hadde råd til avisa. Slik bør det fortsatt være. I Danmark ser vi tendenser til at avisa blir et produkt for de rike og vellykkede. Slik må det ikke bli her.
Framtiden er gratis
Professor Emeritus Rolf Høyer ved Media Management and Transformation Center ved Handelshøyskolen i Jönköping tror det vil finnes papiraviser også i andre kvartal i 2043, men mener utviklingen vil være ganske negativ.
– Papirmediet vil nok bestå på grunn av sitt hendige format, men avisas gullalder er for lengst over. Jeg tror nok dagsaviser også i framtiden fortsatt vil bli hardt presset mot lavere kostnader av sine eiere, og at vi derfor fortsatt vil se at slankeprosessesene vi ser i dag vil holde fram. Dette vil redusere både det innholdsmessige og innholdets kvalitet.
Høyer tror det er sannsynlig at de fleste aviser i 2043 etter hvert vil ha blitt gratis, og at mye av reportasjeinnholdet vi kjenner fra avisene etter hvert vil bli å finne i andre papirformat, spesielt i magasinformat.
– Avisenes status som folkeopplysere vil klart svekkes. Vi vil nok fortsatt se reflekterende analyse- og kommentarstoff, men jeg tror dette i stadig økende grad også vil bli å finne i magasiner, ulike tv-kanaler og på internett, slik vi allerede ser i dag, sier Høyer.
– De yngres medievaner viktig
Nettredaktør for Kampanje Audun Giske representerer på mange måter papiravisenes største konkurrent. Han mener imidlertid ikke det er grunnlag for å frykte et papirløst medielandskap om snaue førti år.
– Det er fort gjort å advare mot et mediums død når et annet vinner terreng. Men aviseiere vil ikke sitte på gjerdet og se på at den negative utviklingen fortsetter. Det blir gjort mye for å snu trenden som en del aviser nå er inne i, sier han.
– Yngre mediebrukere bruker i større grad internett som sin viktigste informasjonskilde. Kan ikke dette ses på som en indikasjon på at papiravisene er i ferd med å miste grepet?
–Det er et dokumentert faktum at mange papiraviser sliter med å holde på de yngre leserne, men jeg tror ikke de er i ferd med å miste grepet. Det er ikke nødvendigvis slik at papiravisene dør med sine eldre lesere. For de yngre blir også eldre. Leser 14-15-åringene nyheter på nett fordi de er en del av «den nye generasjonen» eller fordi de er 14-15 år? Det er ikke sikkert de vil sitte foran skjermen når de er 60. Dette finnes det så vidt jeg vet ikke noe særlig forskning på i Norge, poengterer Giske.
– Det er også viktig å huske på at det er ingenting ved papirformatet som sådan som skulle tilsi at det nærmer seg sitt endelikt. Lokalavisene, for eksempel, opplever stort sett en vekst i sine opplagstall, påpeker nettredaktøren.
Medio juni 2043: Oslo. Pensjonisten Arnfinn Winger skal på toalettet. Det tegner til å bli et langvarig besøk. Den tidligere mediekommentatoren reiser seg fra godstolen, og setter fra seg sin bærbare pc på stuebordet. Så tar han med seg en fersk utgave av Dagbladet og låser seg inn på «kontoret». Papiravisa lever videre.
