– Et katastrofebudsjett
Etter årets budsjettfordeling mangler Institutt for kunst- og medievitenskap (IKM) omlag 1,7 millioner kroner for å gjennomføre undervisningen de har forpliktet seg til. De ansatte og studentene frykter for instituttets framtid.
BUDSJETTFORDELING
Hun er studentrepresentant for IKM og har den siste tiden vært i hektisk møteaktivitet med institutt- og fakultetsledelsen for å finne løsninger på situasjonen kunst- og mediestudentene nå havner i.
– Instituttet presenteres for et katastrofebudsjett denne våren. Det er foretatt nedskjæringer til beinet, men fortsatt mangler det midler for å gjennomføre undervisningen de ansatte har forpliktet seg til, forteller Elmkvist Nilsen.
– NTNU har tydeligvis funnet ut at det historisk-filosofiske fakultet (HF) er den ubudne gjesten i et fint selskap bestående av tekniske og naturvitenskapelige fagfelt. Det sies at tverrfaglighet er viktig, men signalene som sendes ut sier noe helt annet. Vi blir lette å glemme når midler skal fordeles, sier masterstudenten.
Heller ikke masterstudent i kunsthistorie, Anja Johansen, er særlig begeistret for budsjettkuttene.
– Man sikrer ikke kvalitet og bredde i undervisningen, når man ikke engang har råd til å beholde det eksisterende studietilbudet, mener hun.
– Pinlig internasjonal markedsføring
Professor i filmvitenskap Bjørn Sørenssen, mener situasjonenen som nå oppstår vil skade NTNUs
omdømme også internasjonalt.
– Vi har nylig opprettet faget Scandinavian film and media studies spesielt med tanke på internasjonal studentutveksling. Dette var emnet vi skulle profilere oss med mot studenter i utlandet og våre studenter som gjerne vil studere utenlands. Dette faget blir nå kvalt i fødselen, sier han.
– Det blir pinlig for oss når vi nå må gjøre helomvending og si: «Beklager, dette tilbudet må legges ned av økonomiske årsaker.»
– Uholdbart
– Dette er en totalt uholdbar situasjon. Det har vært for dårlig jobbing fra myndighetene, fra NTNU-styret, fra HF-fakultetet og instituttet, mener professor i filmvitenskap, Gunnar Iversen.
Også Iversen nevner sin egen «syke mor», filmvitenskap, som ett av fagfeltene som blir ekstremt skadelidende på grunn av budsjettkuttene.
– For HF har dette vært et av fagfeltene vi har profilert oss sterkest med. Nå kan man ta bachelor- og mastergrad også på Høgskolen på Lillehammer. Dette skjer samtidig som vi kutter ned på vårt tilbud. Da blir vi selvsagt ikke like attraktive lenger.
Fire millioner mindre enn i 2005
Økonomidirektør ved NTNU Frank Arntsen avviser at NTNU nedprioriterer HF i forhold til fagfelt som er mer teknologisk rettet.
– Nei, det er absolutt ikke tilfelle at HF er mindre viktig for NTNU. Det stemmer at fakultetet har fått fire millioner kroner mindre i 2006 enn hva tilfellet var i 2005, men sett i et historisk perspektiv har dette fakultetet hatt en økning i bevilgningene de siste årene, sier han.
Arntsen forteller at det er Fakultetet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk som har opplevd den største nedgangen i bevilgninger i forhold til 2005. Også Fakultet for arkitektur og billedkunst opplever kutt i bevilgningene i forhold til fjoråret.
– Men hvordan kan for eksempel et fag som filmvitenskap opprettholde sin posisjon når det tvinges til nedskjæringer, samtidig som fagtilbudet rustes opp andre steder i landet?
– Jeg kan ikke kommentere enkeltfag på denne måten. Jeg skjønner godt at det er vanskelig for HF å få endene til å møtes, men det er nå engang de selv som prioriterer hvilke institutt og fag de vil bevilge midler til.
Fattigere kulturby
– Det har vært kutt over hele linja på fakultetet, bekrefter Kathrine Skretting. Hun er dekan og dermed ansvarlig for viderefordeling av midler til instituttene som faller inn under HF-fakultetet. Hun innrømmer at situasjonen er kritisk, og uroer seg for de langsiktige konsekvensene budsjettkuttene vil få.
– Jeg er fryktelig redd for at dette er en tendens som vil holde fram de neste årene, sier Skretting.
Hun utdyper:
– Man må skjønne at det koster å opprettholde kvaliteten på studietilbudene. Når studenter ser at fagtilbudene er bedre andre steder, velger de kanskje et annet studiested enn NTNU. Dette er uheldig for Trondheim som studieby, så vel som kulturby.
Skretting får støtte av leder for kultur-, idrett- og friluftslivskomiteen i Trondheim kommune, Senterpartiets Kolbjørn Frøseth.
– Det vil ikke være bra for kulturlivet i Trondheim dersom studenter som søker estetiske og kreative fag uteblir fra byen. De er en stor berikelse for Trondheim som kulturby, noe som kommer både kommunen og byens øvrige innbyggere til gode, sier han.
– Tiltakene som nå må gjennomføres går fundamentalt imot NTNUs egne visjoner om å ha en internasjonalt konkurransedyktig profil. Høstens fagtilbud på IKM tegner til å bli det dårligste på mange år, spår masterstudent Rita Elmkvist Nilsen.
