Festival på pensum
Amanuensis i festivalarrangering informerer om den forestående studieturen til Glastonbury-festivalen. Samtlige studenter dykker ned i almanakken for presse inn turen mellom sponsormøter, bookingavtaler og lydsjekker.
Er det ikke føling i fjæra, så er det rock i låven på landet og performance på fjellet. Arrangering av festivaler har gitt næring til studiepoeng på høyskoler og universitet rundt om i Norge.
Kultur - det nye sorte gullet
– Helt siden 2000 har vi ønsket å bidra til å få opprettet et arrangørfag på høyskolenivå. Kultur er den nye oljen for Norge, sier fagsjef for Norsk Rockeforbund, Trond Bjørknes.
Han mener bestemt at Norge behøver arrangører og produsenter med egnet utdanning.
Norsk Rockforbund knyttet seg opp mot Høgskolen i Telemark (HiT). Sammen nedsatte de en gruppe som utviklet oppbygning og struktur av det nye pilotprosjektet i arrangørfag.
Prosjekt hadde oppstart i september 2005. Ti håpefulle tar studiet som skal skikke dem til å bli gode arrangører. Studentene har alle tilknytning til musikkmiljøet i Telemark eller i Oslo. Faget er på totalt seksti studiepoeng, går som deltidsstudie over to år og retter seg i utgangspunktet mot livearrangement som konserter og musikkfestivaler. Fagansvarlig ved HiT, Lise Wiik, mener faget klart hører hjemme som høyere utdanning.
– Norge har en frivillighetskultur som står veldig sterkt. Mange festivaler og idrettsarrangement dras i gang av idealister og ildsjeler. De fleste klarer seg sabla bra. Vi ser klart muligheten i at studiet kan kombineres med for eksempel lærerstudier, og vi ser ikke umuligheten ved å profesjonalisere arrangører.
For å rettferdiggjøre fagets eksistens på høyskolenivå består studiet også av en akademisk og dermed teoretisk del.
– Vi legger opp til mye praktisk arbeid, og fokuserer på at studentene våre skal ut og jobbe «live». Helhet er et viktig stikkord. I tillegg til en innføring i musikkarven vår, inngår emner som økonomi, ledelse og administrative oppgaver. Det vanskelige ved oppstarten av arrangørfaget var å tilpasse de skriftlige kravene.
I disse dager er studentene ved pilotprosjektet i gang med eksamensoppgaven – å gjennomføre en konsert. Alt fra booking av artister og scene, til markedsføring, budsjett - og selve gjennomføringen. I etterkant skal rapport og regnskap leveres. Det er en omstendig og krevende eksamesoppgave.
– Vi har kastet studentene ut på dypt vann, men skal utdanningen ha noe for seg, må de forholde seg til den samme virkeligheten musikkbransjen forholder seg til.
Bransjen avventer situasjonen
Markedsføringsansvarlig for Storåsfestivalen, Sveinung Sundli, synes i utgangspunktet arrangørfag ikke hører hjemme hos akademia. Sundli tror ikke han kunne ansatt noen kun på grunn av en slik type utdannelse.
– Nå vet jeg ikke alt om hva de ulike kursene vektlegger og innebærer, men jeg ville ikke ha gitt fordeler til arbeidssøkere _fordi_de har arrangørfag.
Sundli er imidlertid ikke helt fremmed for et akademisk kunnskapsløft av festival-Norge.
– Kulturnæring som gjør det bra, har behov for både kreative og administrativt anlagte mennesker. Man må vektlegge de ulike evnene folk har, og dra nytte av deres egenskaper til ulike avgjørelser. Kanskje kan kompetansen utdanningsinstitusjonene tilbyr være med å styrke den administrative utførelsen av kulturarrangement. Derfor stiller jeg meg positiv til slike arrangørfag.
NTNU med på trenden
Dette semesteret tilbyr også NTNU fag i arrangør- og produsentkunnskap. Kursansvarlig, universitetslektor Ellen Karoline Gjervan, kan opplyse om lange ventelister.
– Vi har mottatt søknader fra hele landet. Studentene har ulik utdanningbakgrunn, men mange har fortid fra drama og teater.
Motivasjonen bak faget har fra Institutt for kunst og medievitenskap vært todelt. Kompetanseheving er den ene faktoren.
– Det er en realitet av mange av studentene fra drama og teater etter endt utdannelse får jobb innen kultursektoren. Arrangør- og produsentkunnskap tar ikke tak i selve det kunsteriske arbeidet, men legger vekt på kompetansen rundt avviklingen av et kulturarrangement. Den kompetansen vi nå tilbyr, er etterlengtet både fra studenter og arbeidsmarked.
Instituttets andre motivasjonsforeliggende for kursoppstarten er mer selvsentrert.
– I juli 2006 avvikles konferansen Drama Boreale her i Trondheim. Arrangørene ved seksjonen for drama og teater syntes det ville vært fint om instituttets egne studenter kunne bidratt til å avvikle arrangementet, uttaler Gjervan.
Mettet marked med økonomisk gevinst
Fagsjef Trond Bjørknes fra Norsk Rockforbund understreker viktigheten av at arrangørfag ikke blir for teoretisk, men at praksisdelen vektlegges sterkt.
– Med et stadig økende tilbud av festivaler og arrangement, skaper man flere arbeidsplasser, og dermed behøver man også flere kompetente arbeidstakere. Å skille seg ut som egnet søker blir vanskeligere, og enhver arbeidsgiver med vett i skallen kan ikke ha noe i mot kompetanseheving.
På spørsmål om Bjørknes tror markedet for arrangører og produsenter allerede er mettet, utpeker Rockeforbundets økonomiske baktanker seg.
– 10-15 utdanningsinstitusjoner tilbyr nå undervisningsopplegg rettet mot arbeidsmarked som konsertarrangører, produsenter og kulturkoordinatorer. Når den nasjonale interessen for kultur øker, blir det også en oppgave for oss å kunne være med å innkassere gevinsten.
Bjørknes tilføyer:
– Det er en fare for at bildet på dette fagfeltet blir som på andre studier. Man utdanner fire ganger så mange kompetente studenter som det markedet egentlig behøver.
