Film er best på kino
Mediestudentene i Bergen ser pensumfilm på Cinemateket seksti dager i året. Filmstudentene ved NTNU er forvist til å se film på middelmådig utstyr i auditoriene på Dragvoll.
FILMSTØTTE
Foto: Audun Reinaas, Under Dusken... MEN IKKE I TRONDHEIM: Cinematekets kapasitet er langt fra sprengt. NTNU makter likevel ikke å utnytte alle mulighetene som ligger her for byens filmstudenter.– Da Cinemateket ble etablert i 1992 var Universitetet i Bergen (UiB) raskt på banen for å få i stand et samarbeid, forteller Ole Petter Bakken, leder for Cinemateket i Bergen.
Samarbeidet går i praksis ut på at UiB forhåndsbetaler seksti dager med filmvisning hvert år. Disse dagene brukes til å vise mediestudentene pensumrelatert film i rett format og riktig miljø.
– Forskjellen mellom UiB og NTNU er at man i Bergen viser respekt for filmen som kunstart og kulturformidler, og derfor søker å presentere denne delen av pensum så optimalt som mulig, mener Bakken.
Film passer ikke i hovedprofilen
– Vi har jobbet for en lignende ordning i årevis, og vi opplever at Institutt for kunst og medievitenskap (IKM) er veldig interesserte, sier lederen for Cinemateket i Trondheim, Svein Inge Sæther.
Han mener det er trist at ikke NTNU har evne og vilje til et lignende tiltak.
– Det kan ikke skyves under en stol at det som er definert som NTNUs teknisk-vitenskaplige hovedprofil neppe kan sies å omfatte Cinemateket og universitetets filmmiljø, sier universitetsdirektør Per Ivar Maudal.
I motsetning til UiB tilbyr NTNU filmstudier både på bachelor, master og doktorgradsnivå. Selv om samarbeidet mellom UiB og Cinemateket i Bergen har vist seg å være veldig positivt for begge parter har man ikke maktet å stable noe lignende på beina her i byen.
– I år samarbeider vi med Cinemateket om visning av et titalls penusmfilmer. Utover dette er instituttet representert både i programrådet og styret ved Cinemateket, sier Stig Kulset, førsteamanuensis ved IKM.
– Desverre tillater ikke instituttets økonomi at vi inngår et mer langsiktig samarbeid, noe som er veldig synd.
Kulset mener at dersom man skulle fått i stand en lignende ordning som den i Bergen burde pengene kommet fra NTNU sentralt.
– Dersom universitetet sentralt hadde inngått en avtale med Cinemateket i Trondheim, ville dette også vært et signal på at filmmiljøet ikke blir glemt i hovedprofilen til NTNU, tror han og utdyper:
– Cinemateket kan sies å være vårt bibliotek. Gjennom dem har vi tilgang på mange interessante og viktige flmer som ikke finnes på DVD eller andre komersielle formater.
– Urealistisk i Trondheim
Like etter at avtalen mellom UiB og Cinemateket ble kjent i 1992, søkte daværende Institutt for drama, film og teater rektoratet ved NTNU om støtte til en lignende ordning i Trondheim.
– Søknaden ble avslått av universitetsdirektøren den gang, opplyser Per Ivar Maudal, som ikke kjenner til begrunnelsen for avslaget.
Dekan ved Historisk-filosofisk fakultet, Kathrine Skretting, bekrefter at hun har hørt om ønskene ved IKM, men hun tror ikke det er realistisk at NTNU sentralt vil støtte Cinemateket.
– Dette må instituttene bruke sine egne penger til, men dersom de ønsker å søke rektoratet vil jeg selvsagt støtte den avgjørelsen.
Maudal sier at administrasjonen ved NTNU ikke kommer til å gjøre noe i saken før en eventuell søknad foreligger.
– En fast årlig støtte til Cinemateket, med begrunnelse i at det er nyttig for instituttet, vil måtte behandles som en vanlig budsjettsak. Utfallet av dette har jeg ikke noen mening om nå, uansett hvor godt jeg skulle synes om virksomheten til Cinemateket, sier han.
Stig Kulset tror at et utvidet samarbeid med byens cinematek ville bidratt til å øke kvaliteten på filmstudiet ved NTNU.
– For seriøse filmstudenter er det essensielt å se film i det formatet de er produsert i, og i så måte ville et utvidet samarbeid med Cinemateket vært en praktordning.