Formsterk Transjoik med nytt materiale
Den spesielle stemningen Transjoik skaper passet perfekt til en skogsfestival der eventyrskyene var i ferd med å senke seg over åsene.
Under Dusken fulgte Storåsfestivalen sammen med Student-TV og Studentradion .
Transjoiks fremste kjennetegn er deres helt spesielle og eksperimentelle måte å bruke stemmen på. Noen ganger kan det være en stor utfordring å lytte til, men som oftest er det verdt strevet. For Transjoik har potensialet til å levere øyeblikk som gir gåsehud i nakken. Når fire joikende menn, to trommesett og en gitar ligger over enrullende tranceloop kan helheten bli fullstendig suggerende.
Flere burde forstå verdien av å ha to samspilte trommesett på samme scene. I går kveld holdt bandet imidlertid litt igjen på den eksperimentelle biten, det var verken strupesang eller ti minutter lange trommesekvenser. I stedet ble vi presentert en rekke nye sanger som har blitt til de siste dagene.
Sher Miandad Kahn, som var med på plata Bewafá fra 2005, er gjenforent med Transjoik, og resultatet er flere nye låter. Kahns qawwaali-sang ble fusjonert sammen med Frode Fjellheim og Nils-Olav Johansens joik på et strålende vis. De to stilene står svært godt til hverandre, særlig når vokalprestasjonene til tider er skummelt gode.
Jeg ser ikke noe stort poeng i å sette Transjoiks musikk i noen spesiell bås - de vil uansett flyte utover ethvert begrep. Men siden de har et utpreget «etnisk» særtrekk kan det vel kalles world music. Og i såfall er det en av de mest spennende representantene for sjangeren.
For Transjoik gir blanke i begrensende tradisjonsbindinger, de tester alltid grenser og fortsetter å utvikle en allerede dynamisk stil.
Det er bare å glede seg til neste plateutgivelse. Måtte den komme snart.
