Fribyforfatter på frifot
Trondheim markerer toårsjubileum som friby denne måneden. Musa Mutaev er ferdig med sin trygge fribyforfatterperiode. Nå skal byen redde neste dødsdømte kunstner.
FORFATTEREKSIL
I 2003 sa formannskapet ja til å gjøre Trondheim til friby, og året etter ble ordningen iverksatt.
– Norsk PEN henvendte seg til oss og sa at vi måtte berge livet til en tsjetsjensk forfatter som satt i fengsel i hjemlandet, sier Bernt Hauge ved Menneskerettighetshuset.
– Bystyret sa ja, Utlendingsdirektoratet behandlet søknaden i løpet av rekordtid og plutselig var Musa Mutaev her, fortsetter han.
Forfatterens utgivelser er belønnet med priser og internasjonal omtale. Han er også en av få som skriver på morsmålet. Tsjetsjenias konflikt med Russland har ført til at tsjetsjensk språk og kultur holder på å bli glemt.
Ideer skal blomstre
Store deler av Trondheim har engasjert seg i Mutaevs arbeid for tsjetsjensk kultur. Kommunen, Menneskerettighetshuset, forfattermiljøet og organisasjoner som Building Peaces er spesielt aktive.
– I fjor arrangerte Musa Mutaev en internasjonal PEN-konferanse her. Fribyordningen skal være mer enn å oppbevare et menneske, sier han.
I tillegg har Mutaev skrevet to bøker i løpet av de to åra han har vært her. Den ene skal nå oversettes til norsk.
Rein Oftedal, fribykoordinator i Trondheim kommune, sier at Mutaevs initiativrike og engasjerte personlighet har hatt mye å si for alle prosjektene som er blitt startet i fribyforfatterperioden.
– Han har gjort det lett for meg å gjøre min jobb: å knytte kontakter mot interessante miljøer. Det er å tro på julenissen at kommunen kan skape en fullverdig friby alene. Vi skal lose forfatteren inn i det daglige kulturlivet. Slik kan de nye ideene blomstre.
Trøndersk samarbeid med Groznyj
Oftedal kan også fortelle at det forventes at fribykommunen skal bidra til at forfatteren får gitt ut sitt materiale på norsk. Derfor har han ordnet bevilgninger for å få oversatt Mutaevs bok. Problemet er at det ikke er norsk-tsjetsjenske oversettere å oppdrive.
Dette er én av grunnene til at Menneskerettighetshuset ønsker å opprette kontakt mellom nordmenn og de mange tsjetsjenerne i Trondheim.
– Tenk om nordmenn og tsjetsjenere kunne dele litteratur med hverandre! Ikke minst er det viktig at tsjetsjenere blir vant til å lese litteratur på morsmålet.
Vegar Jordanger i fredsorganisasjonen Building Peaces er spesielt opptatt av at fribyordningen muliggjør samarbeid mellom Trondheim og Groznyj, for eksempel mellom tsjetsjenske forfattere i eksil og de som lever i hjemlandet.
– Fribyordningen gir enda mer mening fordi det vi gjør her får konsekvenser for virkelige folk i Groznyj. Det er ikke sånn at fribyforfatteren leser ei fortelling til vår applaus; han og vi kan jobbe for at forholdene i hjemlandet kan bli bedre, mener Jordanger.
– Aktiviteten i Trondheim har gjort at alle tsjetsjenere i Europa vet om denne fribyen i nord. Det er fantastisk, utdyper Musa Mutaev.
Livsfarlig for neste fribyforfatter
Når Mutaevs fribyforfatterperiode nå går ut, skal man forsøke å få en annen tsjetsjensk kunstner til Trondheim. Han og familien lever i en utrygg eksiltilværelse et ukjent sted i verden, fordi han har kjempet mot sovjetveldet.
– Han har det spesielt vanskelig fordi han trådde på en mine under en masseflukt fra Grozny, og måtte amputere beinet, sier Hauge ved Menneskerettighetshuset.
– Vi tør ikke å offentliggjøre navnet før han er i sikkerhet i Trondheim. Men mannen er lyriker og politisk musiker, så vi håper han kan få et trygt og musikalsk miljø rundt seg her, sier fribykoordinator Rein Oftedal.
– Foreløpig lever han i skjul og konstant frykt. Paradoksalt nok fordi han sang for å holde motet oppe i Tsjetsjenias folk under krigen, forteller Mutaev.
Mutaev får bli
Musa Mutaev har tenkt å bo i Trondheim selv om han ikke kommer til å være fribyforfatter lenger.
– Jeg skal jobbe videre for Tsjetsjensk PEN og med den tsjetsjenske grammatikkboka, sier han ivrig.
Han vil samarbeide med norske forfattere og ikke minst den neste fribykunstneren. Om ikke lenge skal Mutaev også arrangere en litteraturkonferanse her i byen.
Ifølge fribykoordinator Oftedal skal han bo på samme sted som nå og fortsette norskopplæringa. Når det gjelder det økonomiske har Mutaev også ubrukte støttemidler fra Utenriksdepartementet.
– I tillegg får de tidligere fribyforfatterne støtte til etablering, fordi de får status som overføringsflyktninger, sier Hauge ved Menneskerettighetshuset, og legger til:
– Det er viktig å ha et så godt tilbud for forfatterne at de synes Trondheim er et greit sted å bo.
