Frykter språklig forflatning i norske medier
Trang økonomi fører til at stadig flere mediebedrifter velger å legge ned sine korrekturavdelinger.
MEDIER
21. august informerte VG om sin nedskjæringsplan, etter at det ble kjent at landets største mediehus må kutte kostnader for hundre millioner kroner. Et av tiltakene som gjennomføres, er nedleggelse av korrekturavdelingen. Dermed blir VG den foreløpig siste i en lang rekke medieaktører som ikke har korrekturlesere i sin stab. Dette er situasjonen hos blant andre Dagbladet, Aftenposten, Adresseavisen og Nationen, samt en rekke andre regions- og lokalaviser.
Leseren blir mistenksom
Redaktør Svein Gjerdåker i Dag og Tid mener denne tendensen er svært uheldig for det norske medielandskapet. Han mener at et lite utbredt språk som det norske må ivaretas langt bedre enn hva tilfelle er i dag.
– Når en avis som Dag og Tid holder seg med korrekturavdeling, så må VG også kunne gjøre det. De har 1,5 millioner lesere og et stort ansvar for opprettholdelsen av et godt norsk språk.
– Men VGs situasjon er dessverre ikke noe enkeltilfelle. Besøker du landets lokalaviser finner du ikke mange korrekturlesere i redaksjonslokalene, utdyper han.
Gjerdåker mener en korrekturavdeling yter journalisten motstand når det gjelder bruk av språklige virkemidler, og at dette igjen fører til økt bevissthet i journalistens språkføring.
– Det har blitt en overdreven tro på at ordrettingsprogram kan erstatte innsikten som fagfolk innehar. Slik er det ikke. Programmene oppdager for eksempel ikke om et ord eller deler av en setning faller ut, forklarer Gjerdåker.
– Feil og dårlig språk svekker også tilliten til innholdet. Slurvete språk gjør leseren mistenksom. Og blir leseren tvilende til sannhetsgehalten i en sak, har norske medier et problem, mener han.
– Språkføringen har blitt svekket
Rådgiver Eilov Runnestø i Språkrådet er langt på vei enig med Gjerdåker, selv om hun presiserer at VG ikke har et større ansvar for å skrive korrekt norsk enn andre aviser.
– Det er et samfunnsansvar for alle medier å skrive rett og entydig. Slik sett er ikke VG noe verre enn andre aktører, sier hun.
– Språket er journalistenes verktøy, og de fleste behersker sitt fag godt. Men de jobber under tidspress, og legger nok ikke like stor vekt på rett språk og en sikker språkføring som en som faktisk har akkurat det som jobb, påpeker Runnestø.
– Har du sett tendenser til dårligere språk i norske medier som en konsekvens av nedprioritering av korrekturlesere?
– Jeg har ikke studert mediene godt nok til å si noe skråsikkert om det, men vi registrerer jo språklige feil og mangler. Når mediene ikke lenger vil ha ansatte som har til oppgave å sørge for god språkføring og korrekt norsk, er det naturlig å anta at språket i norske medier svekkes.
Runnestø mener fravær av korrekturlesere lett kan føre til at tekster med bristende sammenheng og mangelfull logikk ikke rettes opp, og at hyppigere bruk av klisjeer brer seg. I tillegg kan ikke grammatiske feil som gjør en tekst tvetydig, fanges opp av et retteprogram. Det kan derimot en profesjonell språkvasker gjøre.
– Også unødvendig bruk av engelsk vil en kunne unngå dersom en har korrekturlesere i redaksjonen. Det er ikke like lett for journalister å ha oversikt over norske avløserord. Ellers vil en språkvasker kunne rette opp den utbredte tendensen med å dele sammensatte ord, for eksempel at «database» blir «data base», påpeker Eilov Runnestø.
Verre for nisjeavisene
Medieprofessor Helge Østbye ved Universitetet i Bergen mener også tendensen er uheldig, men er usikker på hvor mye utviklingen vil svekke det norske medielandskapet.
– Det er klart at nivået på språkføringen må synke i og med at flere og flere kvitter seg med sine profesjonelle korrekturlesere. Men de store teknologiske endringene gjør det mulig for en avis å gjennomføre en viss språkstil ved hjelp et maskinelt retteprogram, mener Østbye, og fortsetter:
– Det er mye som kommer på trykk i dag, som aldri ville sluppet gjennom hos en korrekturleser. Hvor store konsekvenser dette vil få, er imidlertid vanskelig å si, og jeg er usikker på hvor kresne VGs lesere er når det gjelder god språkbruk.
Han utdyper:
– Dersom Morgenbladet anklages for dårlig språk, er det mer problematisk for dem enn hva tilfellet er dersom VG blir beskyldt for det samme.
