Fuck MIDI! Love Casio!
Casiokids - Storås - 20. mars
Dessverre for de frammøtte på Storås sist tirsdag, hadde ikke Casiokids med seg sitt faste skyggeteater Figuraturus. Visstnok ble det for dyrt å fly opp skyggene, uten at det betydde mye for publikum på Storås. Casiokids trenger ingen hjelp til å bevise at en konsert med elektronisk musikk ikke nødvendigvis er kjedelig. De seks guttene med base i Bergen er en begivenhet i seg selv, også uten skyggeteater som støttespiller.
Casiokids' debutalbum, Fuck MIDI!, ble sluppet sist oktober, men bandet har ikke besøkt Trondheim tidligere. Om dette er grunnen til det lunkne oppmøtet vites ikke. Omsider befant det seg likevel en anseelig mengde mennesker foran den lille scenen, og disse skulle få valuta for pengene de ikke hadde betalt. Casiokids' lekne og uhøytidelige opptreden på scenen var svært vennlig og bandets gode humør smittet over til publikum, selv om det tok litt tid med nøkterne trøndere som tilskuere.
Det seks mann store bandet blander elektroniske lyder – først og fremst gjennom tre gamle Casio-keyboard og en sampler – med akustiske instrumenter som cello og melodika. Låtene dreier fra drivende elektropop med maur i baken, via halvseig dansepunk med fransk vokal om den bestemte katten Mitzi, til en trist-morsom ballade om en tapt hund – «Kor e bikkjen?». Med andre ord er ikke dette alt for seriøst, men det skal det heller ikke være.
Sangene dras ut med barnslige og naive soli på nevnte keyboard og melodika, mens bass og trommer hele tiden tviholder på sine stødige rytmer. Alt dette er ispedd utallige tullete samples. Musikken tar seg selv enda mer uhøytidelig live enn på plate, samtidig som det ekstra trykket bandet serverer på konsert opphøyer Casiokids til et mer spennende musikalsk bekjentskap enn de gir uttrykk for i studio.
Bergensbaserte Casiokids__leverte sjarmerende tulleelektronika, og overbeviste på scenen, til tross for liten hjelp fra publikum.
