Funky mus
11-22- Loch Ness Mouse (Perfect Pop)
Det er gått to år siden bandet sist ga lyd fra seg, gjennom ep-en Friends & Fenders, og nå følger de opp med 11-22, der mye er som det har vært.
Loch Ness Mouse er en stor, harmonisk familie der folk kommer og går, og etterlater ulike musikalske spor. Brødrene Jørn og Ole Johannes Åleskjær styrer skuta, og alt fra Maria Solheim til Ravi er med og musiserer.
På dette albumet har LNM tatt noen skritt inn på en ny sti, og sier selv at de har latt seg inspirere av Beach Boys' Friends-album. Det høres på lydbildet, som har noe veldig California-pop over seg.
Pianokompet blir jazzete i «A name for 2002», og bruken av saxofon følger opp stilen. Blåserne forøvrig er også et godt krydder gjennom samtlige ti spor. Hammondorgelet er med på å gjøre musikken mer funky. Lytteren reiser gjennom glemte somre, et par visitter avlegges sirkusmanesjen, for deretter å ende på en solfylt strand.
Høydepunkter finnes i åpningssporet «Yolanda» samt tittelsporet «11-22», som er funky komposisjoner med god driv.
Produksjonen overrasker gjennomgående positivt. På toppen av et fullendt lydbilde finner man naive, rene sangstemmer i beste Belle and Sebastian-stil, med lett koring i bakgrunnen, à la «du-du-du».
Musikken er verken revolusjonerende eller veldig fengende. Det surrer og går, og glir fint i ett med tapetet blant mye annen soft rock, enten det er Europa eller strandguttene det er snakk om. Men noen ganger er det nettopp det man trenger. Og den gode nyheten er at albumet vokser for hver gjennomlytting.
Sommerminner og godt humør kommer snikende og utkonkurrerer høstdepresjonen uten av du merker det. 11-22 har mye av det som skal til for å live opp mørke trondheimskvelder.
