Fyrtårn for vitenskapen

Postmoderne spøkelser er bare litt av hva utstillinga Signalerhar å tilby. Forskningslaboratoriet Faros anskueliggjør teknologien som menneskets protese mot omverden.

Publisert Sist oppdatert

UTSTILLING

Illustrasjon: Ole Christian Gulbrandsen, Under DuskenCOMMUNICATION BREAKDOWN: Signaler tematiserer også postmodernismens kommunikasjonssvikt. Her er ildsjelene bak utstillingen som tatt ut av et Jon Fosse-stykke.Foto: Audun Reinaas, Under DuskenET KLART SIGNAL: Jon-Arild Johansen ønsker å formidle vitenskap på tabloid vis.På Kalvskinnet pågår i disse dager hektiske forberedelser til en ny utstilling som har som mål å illustrere skjæringspunktet mellom kunst og vitenskap. Det NTNU-baserte prosjektet Faros åpner sin utstilling Signaler på Vitenskapsmuseet den 17. mars. Til tross for at prosjektet har tatt navnet sitt fra et av verdens seks falne underverker, fyrtårnet i Alexandria, er prosjektgruppa full av håp for framtiden.

– Vi har som mål å formidle vitenskap uten å bli for tørre. Faros retter seg primært mot byen, og er mer tabloid i sin framstilling enn de fleste museer. Det er for mye forskning for menigheten i akademia i dag, sier ansatt ved Faros Jon-Arild Johansen.

Rom for tolkning

Signaler er et tverrfaglig samarbeid mellom ikke mindre enn syv ulike institutter ved NTNU. Det faglige ansvaret for innholdet i utstillingen er det likevel to litteraturvitere som har:

– Hele utstillingen skal være et signal! Vi har laget en konseptualisering av signalene mennesker møter i hverdagen. Utstillingsrommet er utformet på en slik måte at det er tilfeldig hvilken rekkefølge publikum møter installasjonene. _Signaler_kan sammenliknes med et postmoderne prosjekt i den forstand at den åpner for ulike tolkninger, påpeker stipendiat ved institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, Bodil Børset.

Moderne spøkelser

Prosjektgruppa har mange eksempler på hvordan teknologien interagerer med mennesker og kunst. I det provisoriske utstillingsrommet ser vi ennå bare konturene av hvordan prosjektet endelig vil manifestere seg. Noen underholdende tekniske duppeditter gir likevel en god forsmak, men Johansen er nøye med å understreke at Signaler ikke er en gjenstandsfokusert utstilling. Bodil Børset skyter inn at et av utstillingens premisser er ideen om det alltid finnes et menneske i enden av teknologien. I noen tilfeller kan det likevel virke som det er motsatt:

– Det er interessant hvordan mennesker reagerer på og tilpasser seg til de teknologiske nyvinninger. For eksempel begynte man ganske snart å være «på bølgelengde» da radioen ble tilgjengelig for allmennheten. I dag snakker vi som kjent om «å være på nett», sier Børset.

Også det paranormale forandrer seg tydligvis i takt med teknologien. Spøkelser var tidlig ute med å bruke moderne kommunikasjonsteknologi som medium for sin hjemsøking, både i folks førstehåndsberetninger, og i kulturen. Også dette får vi et innblikk i på utstillingen.

– Rett etter telegrafen var oppfunnet begynte folk å høre spøkelser som brukte morse-kode. Da fjernsynet ble allemannseie hang spøkelsene med på lasset. Steven Spielbergs _Poltergeist_er en klassiker i så henseende, forteller Børset.

Signaler kan oppleves på Vitenskapsmuseet fra 17. mars og ut april.

Powered by Labrador CMS