Gripende Ragde
På Neshov gård ligger grisebonden Tor død, og gården faller i datteren Toruns hender. Med hjelp fra stødige Kai-Roger får hun på et vis driften til å gå rundt, med grisestell og pleie av "Gamlefar", som sitter i stolen sin dagen lang, og begraver seg i aviser og minner fra fortiden. Den gamles nedstemthet legger en dyster stemning over det lile bondesamfunnet, som er i ferd med å gå i oppløsning.
Torun står i midten av et kaos av skyldfølelse og plikter, som hun har blitt kastet inn etter farens død, og hennes to onkler, Erlend og Margido, er ikke mye til hjelp. Margido er travelt opptatt med begravelsesbyrået sitt, mens Erlend lever livet i en designerleilighet i glade København, sammen med sin mannlige samboer, Krumme. Toruns liv har blitt snudd opp ned. Hun føler at hele verden hviler på hennes skuldre, og alt hun ønsker er å få hvile.
Neshov gård er et symbol på alt annet enn ro og harmoni. Torun og Kai Roger er de eneste som holder driften i gang. Det sliter på økonomien og husstanden, og Torun selv er midt i en personlig krise. Hva er det hun vil med livet sitt? Torun er hovedpersonen i stykket, og hennes totale forvirring kommer til syne gjennom en sterk og overbevisende rolletokning av Tone Mostraum. Hun holder intensiteten i stykket oppe, og fungerer som familiens samlepunkt, helt til den dagen hun setter seg selv ut av spill.
Bondesamfunnet er et gjennomgående tema, og det er tydelig at Ligge i Grønne Enger sier oss noe om dette samfunnet, som går i oppløsning. En sterk kontrast til dette er homofile Erlends "moderne danske kjernefamilie", og hans planer om å bygge et sommerhus på Neshov gård. Den lille danske familiens inntog på gården viser totale motsetninger mellom by-og bondesamfunnet.
Her kommer allikevel mye av det humoristiske til syne oppe i alt det mørke, gjennom fargerike karakterer som Erlend Neshov, som gjør en fantastisk figur på scenen. Det brede spekteret av rolletolkninger skaper en fin balanse mellom det mørke og humoristiske.
Likevel tar den danske kjernefamilien for mye plass, på bekostning av det essensielle budskapet i stykket, nemlig oppløsningen av bondesamfunnet og tittelens religiøse forankring. Først og fremst er stykket preget av mektige og gripende skusespillerprestasjoner, og en gjennomgående intensitet som tilsynelatende fanger publikums oppmerksomhet. Ragde har med viten og vilje skrevet en forestilling som ikke gir oss svar, men mulighet for ettertanke.
Ligge i Grønne Enger er et gripende og interessant stykke, og en verdig avslutning på historien om familien på Neshov.
